Når krigseuforien tar slutt?

Medier og sosiale medier virvler saker i et høyt tempo. Folk tar standpunkt til saker basert på svært mangelfull informasjon. Utviklingen har aksellerert siden den arabiske våren i 2011. Den gang trodde man fred og demokrati skulle komme til Midt- Østen. Det var mer et ønske hos den vestige befolkningen enn kunnskap basert på fakta om det som skjedde. I løpet av årene etter 2011 ble enkelte land i Midt Østen forvandlet til nye krigssoner med Syria, Jemen og Libya som de grelleste eksemplene. I Egypt endte frihetskampen med at Det muslimske brorskapet kom til makten, stikk i strid med hva vestlige medier hadde forutsett.

De emosjonelle stemningsbølgene i store saker

Etter vår feiltolkninger av det som skjedde i land i Midt- Østen i 2011 har tilsvarende hendelser blitt presentert for oss i internettets hurtige tempo. Det var Maidan i Ukraina i 2014, gutten på stranden i Hellas i 2015, #metoo 2017-2018, Greta Thunberg 2019-2020 og Zelensky fra 24.2.22. Gutten på stranden i 2015 skapte sterke emosjoner i Norge. Det varte helt til flyktningene kom over Storkog, og Norge opplevde en uoversikteig situasjon med en helt ny vei til Norge. Det er svært sannsynlig at det var en form for hybrid krigføring fra Russland, men det satte skrekken i nok nordmenn. Empatien som preget mange etter det tragiske bildet av den døde gutten på stranden varte ikke lenger enn til vi selv møtte flyktningestrømmen. Den ferske ministeren på feltet, Sylvi Listhaug, møtte uventet lite motstand da hun presenterte tiltak for norsk flyktningpolitikk. Selv den rå debattanten Trond Giske(Ap) var imøtekommende. Alvoret hadde seget innover norske politikere. Den emosjonelle bølgen etter det vonde bildet av den lille barnekroppen på stranden varte noen måneder, alternativt til realitetene møtte oss.

Den unødvendige krigen

Angrepet på Ukraina kunne mest sannsynlig vært forhindret. Det hadde lenge vært advart mot utvidelsen av NATO. USA og NATO hadde bygget opp Ukrainas hær til å bli den nest største i Europa. Det var den som møtte Russland da de invaderte nabolandet 24.2.22. Sympatien var naturlig nok på den underlegnes side, Ukraina. Nordmenn tar oftest parti for David i kampen mot Goliat, selv om vi også kan beundre verdens Goliater som USA og tidligere også Storbritania. I mediene og på sosiale medier var støtten til Ukraina naturlig nok stor.

Russland feilvurderte situasjonen i Ukraina. De trodde de kunne bølle seg til et regimeskifte. Der tok de feil. Det var likevel feil å tro at Ukraina kunne vinne over Russland, selv med våpenhjelp fra Vesten. Nå står Ukraina nakne igjen, uten luftvern utenfor Kyiv. Russland kan stort sett definere fortsettelsen. Likevel sier presiden Zelensky at Russland må trekke seg ut før han vil forhandle. Hvor er Vestens klokskap og empati nå?

Fredsmuligheten som glapp

For ett år siden var det muligheter for fred. Argumentet fra tidligere statsminister Boris Johnson var at de var bedre med krig enn en dårlig avtale. Det ble også argumentert for at Ukraina ville stå sterkere i en forhandlingssituasjon dersom de hadde gjenerobret landområdet før de satte seg til forhandlingsbordet.

Ved utgangen av april 2023 er situasjonen nedslående for Ukraina. De har små muligheter til å vinne tilbake territorier. I beste fall vil vi se et Rest- Ukraina med hovedstad i Kyiv. Hadde Vesten vært realister for ett år siden ville Ukraina stått sterkere. Da var sympatien på Ukrainas side. Fordømmelsen av Russland var massiv. Etter over 14 måneder med krig er empatien med Ukraina i tilbakegang. Folk heier fortsatt på Ukraina, men den emosjonelle stemningsbølgen er borte.

Stemningsbølgene uten nok kunnskap

Har vi ingenting lært av stemingsbølgene som vi har gjennomgått siden den arabiske våren i 2011? Vesten bevæpnet et land mot en atommakt. Mange våpen er også kommet på vidvanke. De eneste partiene som er lovlige i Ukraina er partiet som har utsping i Zelenskys produksjonsselskap. De nazistiske partiene er heller ikke forbudt. Den politiske situasjonen i Ukraina er nedslående, om ikke like nedslående som på slagmarken.

Folk i Vesten kan fordømme Putin og Russland. Det hjelper lite på slagmarken. Der er Ukraina nærmest uten sjanser, om ikke et under skjer er nederlaget for Ukraina bare et tidsspørsmål. Vesten forsømte øyeblikket for fred i fjor vår. Man så seg blind på at Ukraina kunne vinne. Det var lite realistisk. Hvordan kunne egentlig så mange ta så feil?

As long as it takes

Selv om USA sier “as long as it takes” om krigen i Ukraina, er tålmodigheten i ferd med å forsvinne. Nå er fokus til president Biden rettet mot Kina. Gud hjelpe oss om ingen stopper en krig mellom USA og Kina i årene som kommer. Også vi kan bli historie om så skjer.

Skal vi snart begynne å tenke heller enn å surfe på emosjonelle bølger av sympati og antipati?

Åse Thomassen

“Russland- Ukraina. Krig og propaganda” kommer i 2023

“War and rhetoric”, 2022

“Zelensky’s speeches,” 2022

Slaktehus 2023

Noens sønner, mange sønner drepes i kjøttkverna i Bakmuth. Liv går tapt. Ukrainske liv. Russiske liv. Slaktehus 2023 er en realitet i Bakmuth. Likevel evner ikke politikerne å tenke deeskalering.

Våpen – det hellige våpen

Jeg er ingen pasifist, men jeg så allerede i fjor at krigen i Ukraina virkelig er blitt propagandaens, gruppetenkningens og vanviddets krig, ja alle kriger er vel en form for vanvidd. Nå dør mennesker i hopetall i Bakmuth, og vi har ikke noe mer intelligent å melde enn: Send våpen. Mer våpen. Flere våpen. Tyngre våpen.

Krigens gruppetenkning

Gruppetenkning oppstår nå man antar at de fleste i en sammenheng mener det samme. Da er det vanskelig å si i mot det som fremstår som en kollektiv mening. En fredsaktivist ville neppe fått jobb i NATO eller Pentagon. Tilsvarende vil en general neppe bli en leder i en fredsbevegelse dersom han eller hun ikke hadde fullstendig endret oppfatning om krig og fred. Blant generaler og politikere i krig kan det være vanskelig å komme med motforstillinger dersom alle tilsynelatende synes enige. Amerikanernes mislykkede invasjon på Cuba er blitt forklart med gruppetenkning. En tilsynelatende enighet hindrer at relevante spørsmål blir stilt.

Ukraina – Våpen våpen våpen

Det har skjedd en våpeneskalering fra krigens første fase i 2022. Det ble trodd på ukrainsk seier. Mange snakker fremdeles om at ukrainerne kan seire, men de kan neppe det. Selvsagt er det alltid et håp om at alt kan gå ukrainernes vei, men realitetene teller dessverre ikke til Ukrainas fordel. De har tapt ca. 20 % av territoriet og vil mest sannsynlig miste mer.

Kina – kan Kina bli fredsjokeren?

Kina har lyktes med å skape fred mellom Iran og Saudi Arabia. Det er derfor all grunn til å forvente at de ikke ville arbeide for fred mellom Russland og Ukraina uten at de har gode kort på hånden. Den avgjørende faktoren blir Ukraina. Hva kan de godta? Det som er positivt med Kinas fredsinitiativ er:

1. En faktisk vilje til å skape fred
2. Kina har autoritet i forhold til Russland

Minsk- avtalen viste seg å være en bløff, som ingen bestrebet seg på å oppfylle. Kinas fredsplan kan derfor bli et nytt forsøk. Hvis Kina legger sin prestisje i en fredsplan, kan det lykkes. Da vil Ukraina mest sannsynlig måtte si farvel til de okkuperte områdene i øst. Er det en for høy pris for Ukraina vil krigen fortsette.

Stopp Slaktehus 2023

Verdenssamfunnet må insistere på å stoppe Slaktehus 2023. Tenk om det var din sønn, ditt barnebarn eller din nevø som skulle ofres i kjøttkverna i Bakmuth? Det er så forferdelig at det lett kan bli absurd for oss som ikke ser det, ikke ser den grusomheten som foregår der. Mange unge menneskers liv går tapt i en stillingskrig der Russland har overtaket, der de kan angripe ukrainske soldater fra tre sider. De har laget en såkalt “caldron”.

Allianse av villige

Det snakkes om en allianse av villige. Da snakker man om land i NATO som kan gå inn i krigen i Ukraina sammen med USA. Hva om en allianse av villige heller handlet om politikere og de i befolkningen som går inn for fred. “Naivt” vil mange si. “Du skjønner ingenting” vil andre si. Og her er vi ved kjernen av gruppetenkning på samfunnsnivå. Det er blitt en tsunami av enighet, også blant folk som knapt vet hvor Ukraina er, der det ligger på grensen mellom øst og vest, vår ikke altfor kjente nabo helt øst i Europa.

Fraværet av klokskap kan også ramme oss

Ukraina er muligens blitt midtpunktet for Vestens overlevelse. Handler vi ikke klokt nå vil vi alle kunne bli utryddet. Alle sivilisasjoner har sin tid. Kanskje vi ikke evner den eksistensielle prøven Vesten står overfor mht. Ukraina. Kanskje er vi rett og slett så preget av gruppetenkning at de få stemmene som tør å ytre seg mot Slaktehus 2023 blir tiet ihjel, fordømt og kastet på havet i billedlig forstand.

Ikke la flere sønners liv ende i kjøttkverna i Bakmuth. Det vil kreve mer enn kulturell markering utenfor den russiske ambassaden i Drammensveien. Nå må man for fanden si at nok er nok og insistere på forhandlinger. Slaktehus 2023 er for grusomt til å fortsette. I mens får vi sette vår lit til Kinas mektige leder Xi Jinping. Kanskje Kina klarer det Vesten ikke har klart med våpen, våpen og mere våpen. Det vil sannelig endre vårt mentale kart om Kina klarer det USA og NATO ikke har løst med våpen, våpen, våpen.

Åse Thomassen

Kommer med bok om Kommunikasjonskrigen Russland -Ukraina senere i vår

“War and rhetoric”, 2022

“Zelensky`s speeches”, 2022