Grupper som mangler en djevelens advokat

På Administrasjon og Organisasjonsvitenskap i Bergen var det en spøk om at folk satt på kafé der Johan P. Olsen kom fra i Nord Norge. Der ble det sagt at Johan P. Olsen dro til Bergen, og ble der. For oss studenter var det litt morsomt at professoren med internasjonal anerkjennelse ble fremstilt som en som bare ble værende i Bergen, og nærmest ikke hadde fått til noe. Vi visste jo at Johan P. Olsen hadde oppnådd mer enn mange professorer i Norge. Han hadde og har stor anerkjennelse innen organisasjonsforskning. Derfor lo vi av spøken fra nord i landet.

På mindre steder blir mennesker forstørret og forminsket. Noen er stedets bjellesauer, av både fornuftige og mindre fornuftige grunner. Andre blir tildelt andre roller. Det er ikke alltid meritter som avgjør hvem som “er noe” versus den som er “ingenting”. Slik er det i Norge. Slik er det i andre land.

Dette er det hun utgir seg for

I forrige uke skrev jeg et debattinnlegg i Agderposten som har skapt et raseri i gruppen Bevar Hoveodden på Facebook. Jeg møtte det jeg gjerne kan beskrive som aksjonisters blodtåke. De skriver ikke om innlegget mitt, men er opptatt av å redusere både innlegget og meg. De negative superlativene og karakteristikkene dominerer.

Da jeg så at Arie Jørgensen fremstilte meg som en som lot som jeg kan noe om fagene jeg er godt skolert i, googlet jeg han eller hun. Jeg aner ikke hvem det er. På Facebook står det litt informasjon. Jeg vet ikke om Arie er et reelt navn eller et kallenavn. Selv skriver han dette om denne bloggens bio:

“Dette utgir hun seg for”

Deretter screenshot av denne bloggens overskrift som sier den handler om Ledelse Refleksjoner Retorikk Det var pussig å se seg selv med “bedragerens stempel” i gruppa Bevar Hoveodden. Selv setter jeg ærlighet og redelighet høyt svært høyt i alt jeg gjør, nesten alt jeg gjør – for å være ærlig. Jeg kunne satt det på småbyens konto for historier, som den om Johan P. Olsen, men i en gruppe der temperaturen går høyt, er det faktisk ikke særlig hyggelig å bli omtalt som en som utgir seg for noe annet enn den man er.

I dag så jeg at samme Arie Jørgensen, som jeg fremdeles ikke aner hvem er, har skrevet at jeg på Twitter har sagt at medlemmene i Bevar Hoveodden er “rasister og stusselige”. Det har jeg aldri skrevet. Han kaller meg også kommunikasjonsrådgiver med anførselstegn, en tittel jeg aldri har gjort krav på. Men sannelig fikk han ikke mange likes på hva han skrev om meg. Usannheter jeg gjerne kunne levd med om ikke gruppen på Facebook ikke hadde et uryddig forhold til grenseoppgangen mellom dokumenterte fakta og spekulasjoner.

Behov for en djevelens advokat i Bevar Hoveodden

Det er tydelig at Bevar Hoveodden har deltakere som er dyktige,saklige og nøkterne, men også deltakere som hisser hverandre opp hinsides fornuft. De første er bare bra for demokratiet og utviklingen av Hove. De som fyrer hverandre opp, der løgnen også er legitim, er derimot bekymringsfull. Selv synes jeg det er betenkelig å se usannheter bli “belønnet med likes”. Gruppen kan derfor ha behov for en moderator som kan fungere som en djevelens advokat. En slik person kan sørge for at det blir et klarere skille mellom sannhet og fiksjon. En djevelens advokat kan si “Stopp” og stille de viktige motspørsmålene.

Gruppers behov for en djevelens advokat

Det er nok ikke bare Bevar Hoveodden som har behov for en person som kan fungere som Djevelens advokat. Grupper som får et sterkt indre liv, dominert av gruppetenkning, kan spore av fra virkeligheten, enten det er en fysisk organisasjon eller på nett. I gitte sammenhenger kan det som resten av samfunnet tar for objektive sannheter komme i et helt annet lys. I nyere tid vet vi hva som skjedde i Knutby, selv om vi neppe har den fullstendige sannheten om det. På skolen har flere årskull sett “Bølgen”, som viser hvor raskt unge mennesker kan endre seg til totalitære personligheter.

Grupper kan utvikle sunne og usunne kulturer. Positive sider ved organisasjonskultur kan skape vekst og utvikling. Negative aspekter som gruppetenkning kan derimot nærmeste bli som bind for øynene,noe som kan hindre en gruppe fra å se hva som er konstruktruktivt og fakta versus det motsatte.

Oppsummering

Jeg setter strek for meg selv etter dette blogginnlegget. Dette er alvorlig, men det er så mye annet som er viktigere for meg enn gruppen Bevar Hoveodden. Nye usannheter og sjikane vil derfor få leve videre i gruppen Bevar Hoveodden, om ikke en Djevelens advokat dukker opp og sørger for en mer nøktern tone i gruppen. Det kan de virkelig trenge. Selv om det enda er langt til Knutby, har ukulturen fått lov til å leve nærmest uimotsagt. Og selv er jeg ikke fake news. Så vidt jeg vet.

Åse Thomassen

Tlf. 46512397

Samfunnsdebatt og ufinhet på Sosial Medier

Det forbauser meg stadig hva folk tillater seg å si og gjøre på Sosiale Medier. Folk som er normale, reale mennesker på de fleste variabler kan bli ganske plumpe og lumpne på sosiale medier. Det slår meg at gruppetenkningen kanskje gjør at man tillater seg ting man ikke ville gjort om man snakket med en kollega, en politisk motstander eller naboen. Er man sammen om meninger kan det virke som man også kan være sammen om hets og sjikane. Bremsene kastes kanskje lettere der gruppetenking er større enn den enkeltes vurderingsevne.

Her er et eksempel på et debattinnlegg i Agderposten som ble publisert 18.6, men lagt ut på nett noen dager tidligere. Reaksjonene på innlegget i gruppen Bevar Hoveodden er voldsomme. Nå er det kun et mindretall av medlemmene som er aktive og sinte. De flest er passive medlemmer i gruppen. Les gjerne det korte innlegget selv. Deretter kan du vurdere om reaksjonene på Bevar Hoveodden er på sin plass eller ulike grader av overdrevne.

“Arendalitten, Hove og paradiset

Det har vært både interessant og trist å følge kampen om Hove de siste fire årene. I utgangspunktet var jeg positiv til Hovelista. Jeg likte at de utfordret det etablerte, selv om jeg visste at ensaks- bevegelser sjelden har lang levetid. Hovelista sprakk like etter valget i 2019, og demonstrerte dermed at det personlige var viktigere enn Hovesaken.

Italienere kan si: «Gud skapte Italia. Det var et paradis. Gud skapte italieneren. Det var ikke lenger et paradis».  Kan vi si det samme om Hove? At det er arendalitten som stenger for at det fortsatt er et paradis?

Det er vanskelig å finne frem til sannheter i dagens Hove – debatt. På mange måter minner det om et ektepar som bruker mange år på å skille seg siden de aldri blir ferdig med å anklage den andre for feilsteget, og feilsteg har det vært i prosessen. Det er påpekt, erkjent og beklaget. Likevel er det hakk i plata, og en manglende vilje til å gå videre.

Når jeg går i Ekebergskogen kan jeg se installasjonene og kunsten til Christian Ringnes. Motstanden mot at kunstsamlingen til Ringnes skulle få en plass i skogen på Ekeberg var enorm. Det var ikke måte på hvor ille det ville bli dersom kunsten skulle plasseres ut i skogen. Nå lever naturen og kunsten side om side. Kunsten er blitt et pluss for den som bor i eller bruker Ekebergskogen til turer. Forut for vedtakene i Oslo bystyre skulle man nesten trodd at det var vandalisme Christian Ringnes planla i Ekebergskogen.

En klok politiker i Arendal har snakket om at de som kjemper for Hove er blitt «radikalisert». Det var et uventet begrep for Hove- saken, men det er også et betegnende begrep der enkelte kjemper for at Hove skal være et naturområde uten kommersiell aktivitet. Argumenter er at Hove er «vårt». Mon det.

Oslo har flere attraksjoner. Etter et besøk i Holmenkollen liker både innbyggerne i Oslo og turister å gå på Frognerseteren restaurant og kafé. Burde folk i Oslo stenge Frognerseteren for utenbys folk? Si at det er «mitt mitt», og at en vil spise eplekaken i fred for utenbys folk? Selvfølgelig ikke.

Folk i Arendal er heldige som har en fantastisk skjærgård. Det kommer mye natur på kjøpet for den som bor i Arendal. Er det så rimelig å kreve at Hove er uberørt, uten kommersiell drift? Er ikke Hove også et sted for turister som ønsker å oppleve Hove som noe annet enn et område for kveldsturer? Går det an å tenke på Hove som et paradis der også andre enn arendalitten kan ha interesse av å oppleve? Der arendalitten kan gå i Ekebergparken, på Bygdøy og i Holmenkollen, skal utenbys folk ikke få lov til å feriere på Hove. Det er som arendalitten vil sette opp et skilt med: «Hove Adgang forbudt. Kun for innfødte». Egentlig ganske smålig. Hvorfor skal ikke andre enn arendalitter få oppleve en flik av det arendalske paradis?”

Sluttkommentar

Mange av aktivistene på Hove har gjort en svært viktig jobb mht. å avdekke mindre smigrende beslutninger tidligere. Mitt ankepunkt mot aksjonistene er at de er blitt lite konstruktive. Det kan være naturlig etter de feilene som er blitt begått, men det er lite hensiktmessig for den videre utviklingen på Hove.