Vanlige folk?

Det sies at vi alle er like foran Vårherre. Når det gjelder kroppens møte med kulde og strømpriser gjelder muligens samme prinsipp. Flertallet fryser uten strøm i et vinterkaldt Norge

Strømprisene gjør kanskje spørsmålet om “vanlige folk” akutt. Hvem skal samfunnet tjene? Vanlige folk hadde fortjent en retorisk avkledning før valget. Strømprisene gjør avkledningen mer akutt. For hva og hvem er vanlige folk?

Før hadde man begrepet kommunegrå. Et begrep jeg ikke har hørt på flere år. Det handlet om kjedelige og grå personer. Det vanlige forbindes også ofte med det grå,det forutsigbare, men er det så enkelt?

Vanlige folk

I et samfunnet vil jeg påstå at det vanlige favner alle. Både fattig og rik, og alle som hverken er fattige eller rike. Da Arbeiderpartiet spisset retorikken mot vanlige folk før valget i 2021 handlet det om Ola og Kari Nordmann, men ikke Røkke, Spetalen og Stordalen. Det var en retorikk som fungerte, men mangler “vanlige folk” i Norge mye? For vanlige folk handler det om å få helse, lønn ved permisjoner og andre rettigheter i velferdsstaten. For Ola Nordmann går mye på skinner, men der velferdsstatens eksistens er en forutsetning for hjelp når det trengs. Det skaper trygghet i samfunn, også der vi alle vanlige folk med behov for trygghet.

Det norske sosialdemokratiet, som ofte nærmest er synonym for velferdsstaten, handler om at den sterke bærer den svake på sin rygg. I Norge er det i form av skatter. “Gjør din plikt og krev din rett” har vært den bærende ideen i sosialdemokratiet og i den norske velferdsstaten. Det unike i Norge har vært at den høyt lønnede direktøren og renholdsarbeideren har bidratt og delt i det samme spleiselaget. Det har gjort vår samfunnsmodell unik. I den blir vi alle vanlige.

Strømprisene og vanlige folk

Strømprisene øker. Hvordan strømprisene settes sammen er komplisert å fatte for vanlige folk, enten det er fattig eller rik. Dette er en høst der mange har grunn til å engste seg for strømregningen. Når regjeringens første tiltak er bostøtte til de særlig utsatte er det et hån mot det vanlige. Vår velferdsstat skal være universell i størst mulig grad. Koster strømmen for mye for norske innbyggere, ja da er det en utfordring større enn å gi økt bostøttte til de som rammes hardest.

I velferdsstaten er vi alle vanlige folk

I Norge er vi i prinisppet alle vanlige folk. Vi har utviklet et solidarisk samfunn der vi i prinsippet stiller opp for hverandre. I prinsippet er det ingen forskjell på høy og lav. Mange ordninger gjelder for alle som barnetrygd, sykehusopphold og minstepensjon som et fundament for alle, med eller uten opptjente pensjonsrettigheter. Andre rettigheter er en følge av innsats i arbeidslivet, men også der er det en form for rettferdighet basert på omfanget av den enkeltes innsats.

Strømmen har hittil vært en velsignelse i et kaldt land. Vi har aldri inkludert strømprisene i tenkningen rundt den norske velferdsstaten. Kanskje 2021 blir året da strømmen ble en del av velferdsstaten. I så fall håper jeg at det da vil handle om strømmen som et minimum for et liv i et kaldt land, og ikke kun som bostøtte til de som har minst. Når det gjelder strømmen er vi alle vanlige. Vi vil alle fryse uten tilstrekkelig strøm. I møte med kuldegrader er vi alle vanlige enten vi bor i villa på 400 kvadratmeter eller i en enkel leilighet. Like vanlige som vi er den dagen vi går ut av tiden.

Åse Thomassen

Den offentlige debatten om strøm

I Norge har vannkraften vært en velsignelse for befolkningen og industrien. Vi lever i et kaldt land som krever oppvarming de fleste månedene i året. Når strømprisene øker, blir det ofte debatt om strøm og strømprisene, men hva forstår vi egentlig av debatten om “strømmen vår”?

Det har skjedd mye positivt innen elektrisitet, men mye er også blitt langt mer komplisert. Debatten om strømprisene nå bekymrer naturlig nok mange. Det samfunnet bør ta innover seg er at debatten om elektrisiteten går over hodet til mange av oss. Det er vanskelig å følge med på alle detaljene. Samtidig har vi politikere som både har vilje til å tenke nytt, men som kanskje ikke alltid har helhetsbildet.

Det er tre ting som er viktig å tenke på når det gjelder strøm:

1. Innbyggernes behov for oppvarming i et kaldt land
2. Samfunnets behov for strøm
3. Elektrisitet til industrien

Disse to behovene bør være fundamentet all politikk bygger på. I utgangspunktet har vi en ren vannkraft som har sørget for oppvarming og kraft til industrien. I de senere årene har utenlandskabler gjort bildet langt mer komplisert. Det er mange fordeler med salg av kraft til utlandet, men har vi egentlig nok kunnskap om hvor sårbar det gjør oss mht. egne kraftbehov?

En italiensk ambassadør sa det var vinter 8 måneder i året i Norge. Barnelærdommen her på berget er derimot at vinteren er en kortere periode, desember, januar og februar. Det er likevel ofte 8 måneder med behov for oppvarming i landets husholdninger. For industrien handler det om kraft til å produsere. For samfunnet som helhet, kraft.

De siste årene er elektrisitet blitt en del av «energi», og da blir bildet ganske så komplisert for mange av oss. Samtidig har vi politikere som ivrer etter å regulere mye, ofte i klimaets navn. Det kan av og til virke som den venstre hånden ikke vet hva den høyre hånden gjør innen energi og klima. For innbyggerne er det vanskelig å følge med.

I forvaltningen har det lenge vært arbeidet med klarspråk i staten. Klarspråk kan defineres som:

• Finner det man trenger
• Forstår det en finner
• Kan anvende kunnskapen man har funnet

Innen politikk er det både behov for klarspråk og forenklinger av avanserte problemstillinger. Når strømprisene eventuelt øker utover vinteren er det vanskelig å følge med på hva som er hva. Her har politikere et ansvar for å føre en debatt som folk har muligheter til å forstå. Debatten går ofte langt over hodet på mange. Energi er blitt et komplisert felt. Har vi råd til en debatt som blir svært vanskelig for de som ikke er inne i alle detaljene rundt elektristet og energi?

Åse Thomassen