Det er påfallende hvor ulikt mediene opptrer under Kjell Ingolf Ropstads (Krf)gutteromgate og Hadia Tajiks(Ap) nabokontraktgate. To ganske like saker, men mediene opptrer svært ulikt. Hva er det som avgjør medienes ulike tilnærming til den kristen politikeren fra Krf og Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet?
Kristenmanns blod
Som liten var det spennende når trollet kom og luktet kristenmanns blod, underforstått mennesker trollet skulle trampe ned. I dag er kristne mennesker ofte utenfor den kulturelle allfarvei. De henger ikke rundt med journalister og kulturliten. De lever ofte prektigere liv enn andre, og i vårt ultraliberale samfunn er det nesten verre å være prektig enn å være utro.
Medienes objektivitet
Mediene bør interessere seg hvorfor de opptrer annerledes i naboromgate enn i fjorårets intense jakt på Krf lederen. Er mediene tilstrekkelig klar over hvor lite objektive de er? Er det mer legitimt å drive en Krf politiker fra skanse til skanse enn å forlange ærlige svar fra en politiker fra Ap? Det kan synes som om mediene fordeler sin oppmerksomhet skjevt. Dersom vi skal følge kjøttvekta er en nestleder i Ap viktigere enn en leder av Krf, selv om Krf ofte er på vippen på borgerlige side mht. regjeringsmakt. Begge deler handler om politikk og makt, og feil som har betydning for troverdigheten til politikeren og det aktuelle partiet.
Forståelse
Jeg tror faktisk folk kunne forstått Hadia Tajik om hun hadde valgt å være ærlig. Det er lett å la seg friste. Den gang var hun en ung student. Det er lett å la seg påvirke av en kultur for juks. Det kan synes legitimt innen en gitt ramme, selv om politikere i prinsippet skal klare å styre unna slike fristelser. Da tidligere statsråd og partileder Åslaug Haga (SP) måtte gå var det for noe mange nordmenn kunne gjort seg skyld i. Hun hadde leid ut stabburet uten at det var regulert for utleie, og familien hadde oppført en brygge et sted de fleste nordmenn ikke visste noe om. Langt fra populære steder langs kysten.
Retoriske bombe for å unngå kritikk
Tajik innrømmer derimot ingenting og går til angrep, både på omtalen av saken og Aftenpostens angivelige “presseskandale”. Hadia Tajiks angrep på Aftenposten var helt ute av proporsjoner. Pressen kan fortjene kritikk, men her ble kanonen ladet på feil sak. Det vi så var en retorisk avledningsmanøver fra Tajik. Det lover ikke godt for hverken pressefriheten og tonen i politikken.
Arbeiderpartiets troverdighet
Nabokontraktgate er ødeleggende både for Hadia Tajik og troverdigheten til Ap. Hvordan i all verden kan Ap snakke om skatt når nestlederen i partiet har snytt på skatten? Her har både mediene og Ap en ryddejobb foran seg. Ikke fordi at det nødvendigvis skal få konsekvenser for Hadia Tajiks posisjon, men litt ærlighet om saken hadde gjort seg. Folk flest er ikke dumme. Det er lite smart av politikere å opptre som om folket var dumme. Bedre da å satse på at vi er et folk med stor evne til å tilgi, om det da ikke er kristenmanns blod da. Det fikk Kjell Ingolf Ropstad smertelig erfare sist høst.
Åse Thomassen