Hersketeknikkenes retorikk – retorikkens hersketeknikker

Vi lever i et fritt land. I prinsippet. I prinsippet kan vi si og mene hva vi vil. Hva vi mener. Hva vi evner, men “noen” vil ta denne friheten fra oss. Hva denne “noen” er vet jeg ikke helt, men denne “noen” har fått mye makt i samfunnsdebatten.

Denne hersketeknikken nekter oss nyanser i sak etter sak, enten det handler om innvandring, integrering, klima, trans versus biologiske kvinner, BLM og nå sist Ukraina. Hva er det egentlig som skjer? Hvem, hva og hvor er det retoriske bøllen som stadig tar ordskiftet fra oss? Den retoriske bøllen som nekter oss nyanser og alternative perspektiver?

Vi er nå i den mest dramatiske situasjonen siden 1945. Likevel finner så altfor mange seg i det. Det er alvorlig at denne uidentifiserte “noen” tar stadig nye deler av samfunnsdebatten fra oss. Egentlig kan denne “noen” minne om krigføringen til Russland øst i Ukraina. Seigt. Langsomt. Russlands fremrykking kan vi se på kartet. Hvordan denne “noen”, som utøver en bøllenes hersketeknikk, får innflytelse over oss vet jeg ikke, det er langt mer abstrakt. Teknikken handler om det velkjente uttrykket: Er du ikke med oss er du imot oss.

Selv er jeg definitivt for alle de gode sakene, enten det handler om klodens bærekraft, klima, menneskers rett til å leve fullverdige liv og menneskers rett til å bo i ett fritt land. Ser at min første kronikk om fenomenet Greta Thunberg (NRK Ytring, 2019) ligger på Skoletjenesten.no. Mon tro hvordan elevene lærer når de leser kronikken. Jeg har skrevet flere, langt bedre kronikker i 2019 og 2020. NRK ga kronikken en forferdelig tittel, og jeg etablerte meg muligens som en slags rikskjerring.

Når vi nå står på randen av det som faktisk kan ødelegge oss alle, har “noen” sensurert og innskrenket debatten. Hvis man ikke er for våpeneskaleringen til Ukraina , er man tilsynelatende et dårlig menneske. Det synes nesten på linje med å være tyskertøs under andre verdenskrig. Forakten fra enkelte er helt utrolig hvis man forsøker å komme med alternative syn. Hva skjer egentlig med samfunnsdebatten?

Når ble det lov å frata mennesker edle motiver, av den eneste grunn at man ikke følger hovedstrømmen av meninger om en våpeneskalering som kan true oss alle?

Ofte er metoden ganske bøllete. Hvis man ikke er enig med flertallet, får man spørsmål av typen: “Når banket du din kone sist?” Alternativt tillegges man usle motiver. Man frakjennes ansvaret for å redde kloden. For det er det det handler om. Vi må la våre barn og barnebarn overleve det verste som kan skje innen nyttårsaften i år. Da må ikke retorikkens hersketeknikker og bøllenes slappe argumenter jage bort alle som ikke roper: Mer Våpen!

Jeg synes vi bør hindre apokalypsen. Et tips til de som roper på våpen til Ukraina. Finn frem kalkulatoren og summer våpnene som nå allerede er sendt. Det er et voldsomt tall, og mye kan gå feil. Den beste støtten til Ukraina er at verdens statsledere roper på forhandlinger og våpenhvile. Nå!

Dette kan ikke fortsette!

Åse Thomassen

Tlf. 46512397

Fred i Ukraina?

Som barn og ung var jeg forferdet når jeg så filmer og klipp som viste hvordan tyskerne marsjerte etter Hitler.Selv om det på en måte er et kjent syn, er klipp av marsjerende tyskere som fulgte Hitler verre enn tankevekkende.
President Vladimir Putin har regjert i Russland uten at vi i vesten riktig har forstått ham. 24.februar ble store deler av vesten sjokkert. Vi er fremdeles sjokkerte, men nå må vi invitere fornuften inn. Ser at Henry Kissinger anbefaler fredsforhandlinger. Er det en som både er synonym for krigshauk,realpolitikk og pragmatisme, er det Henry Kissinger. Der jeg alene insisterer på fredsforhandlinger, er det godt å dele synspukten med den gamle hauken som er 2 år mindre enn 100 år.
President Zelensky har vesten i sin hule hånd, men han bør ikke diktere premissene for vestlige lands politikk. Politikere må legge det emosjonelle til side og presse på for løsninger som både Ukraina og Russland kan leve med. Vi kan rett og slett ikke tillate at denne krigsspiralen fortsetter.
En gruppe av store stater og mindre stater bør legge til rette for fredsforhandlinger. Land som USA, Frankrike, Tyskland og Norge kan legge til rette for slike forhandlinger. Vi kan ikke vente et minutt. Vi kan ikke vente et sekund. Nå må fred avløse alle våpnene. Naivt vil mange kunne si. Det vesten holder på med er naivt vil jeg derimot mene.Verden har sett en opprustning som kan bli farlig. Russland bør få en klar beskjed, men det er nok nå. Vi trenger ikke å destabilisere vesten for å fortelle Vladimir Putin at det han gjør mot Ukraina er feil.
Åse Thomassen

Kampen for feiringen av 17.mai

17.mai ble ikke lovlig festdag før i 1829. Da vedtok Stortinget at feiringen av 17.mai skulle være lovlig. Det skjedde mot viljen til kong Karl Johan, som var rasende over Stortingets vedtak. Han  valgte likevel å ikke bruke makt for å hindre feiringen av 17.mai etter 1829. I årene før hadde det derimot vært en kamp om å feire 17.mai.

17.mai hadde blitt feiret i Trondheim i flere år. Kong Karl Johan mislikte dette, men grep ikke inn. Det var når feiringen av 17.mai kom til hovedstaden at kongen reagerte. For kongen forbandt 17.mai med den dagen det ble vedtatt at Christian Fredrik skulle være konge i Norge. For nordmenn handlet ikke 17.mai om den avsatte danske kongen.

I 1825 markeres 17.mai i Studentersamfunnet. Wergeland får også et langt dikt på trykk i Morgenbladet. Den unge Henrik Wergeland argumenterer for at det er ”Grunnloven, Europas viktigste og stolteste frihetssymbol vi feirer 17.mai og ikke Christian Fredrik!”

Torvslaget 17.mai 1829

Torvslaget endte med mye unødvendig bruk av vold og markerte samtidig slutten  på kampen om å kunne feire 17.mai. Den 17.mai 1829 er politiet ute i gatene allerede klokken fire om morgenen. De er bevæpnet med stokker og kjepper for å hindre feiringen av 17.mai. General Wedel- Jarlsberg gir beskjed om at hurraroping og demonstrasjoner ikke skal tolereres.

Feiringen foregår flere steder i det stille. Utpå dagen strømmer folk ned mot byen. Dampskipet ”Constitutionen blir møtt av småbåter og festkledde mennesker når den kommer inn Oslofjorden. Skipets navn er synonym for grunnloven og er også oppkalt etter den norske Grunnloven.  Henrik Wergeland står på festningsvollen på Akershus og roper høyt: ”Leve Constitutionen. Hurra!” Stemmen bærer langt og det er mange som hører Wergelands ord.

Politiet griper ikke inn overfor folkemengden om dagen. Om kvelden tar general Wedel- Jarlsberg med rytterfølge oppstilling ved et hjørne.  Opprørsloven blir lest opp og folk blir oppfordret til å spre seg. Før det har Wergeland ledd høyt av det hele. Latteren til Wergeland ble forvandlet til sjokk da han så bevæpnet kavalleri angripe mennesker med trukne sabler. Rytterne får ordre om å angripe menneskemengden. Folk bli veltet og tråkket på. Soldatene slår menneskene. De er både ryttere og fotsoldater som angriper menneskene som er i gatene ved Stortorvet kvelden 17.mai.

Det blir en offentlig oppvask etter Torvslaget.  300 vitner blir innkalt av en undersøkelseskommisjon. Henrik Wergeland melder seg selv. Da han blir spurt om alderen, svarer han: ”Seks år eldre enn Grunnloven!”. Dete rettes beskyldninger mot både Wergeland og politiet. Da saken ble behandlet i Stortinget, ble det vedtatt at feiringen av 17.mai fra da av skulle være lovlig.

Den 17. mai 1833 holdt Henrik Wergeland den første offentlige 17.mai talen i hovedstaden.

Åse Thomassen (hentet fra et kurs jeg utviklet i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014)

Fredskonferanse om Ukraina og Russland i Norge?

Tenk om Norge kunne arrangere en fredskonferanse om Ukraina og Russland. Det kunne vært et bedre bidrag til situasjonen i Ukraina enn at vi deltar i et våpenkappløp som kan utrydde oss alle.

Hvordan kan en slik fredskonferanse være?

Den kan foregå i agust i år. De fremste ekspertene på Ukraina og Russland på en rekke fagfelt bør inviteres – fra kultur til sikkerhet. Politikere bør også inviteres, ikke for å ta selfies, men for å lytte og delta. Joda, politikerne kan selvfølgelig ta selfies, men konferansen bør ha et langt større alvor enn å shoppe selfies.

Da fuglene vekket meg i dag morges fikk jeg ideen til konferansen, og hvordan den kunne organiseres. Jeg er jo ikke i en posisjon der jeg kan sette i gang dette. Men lufte ideen kan jeg. Med et raust, men nøkternt budsjett bør Norge ha alle muligheter for å lykkes med dette. Her har regjeringen muligheten til å legge til rette for at dette kan organiseres. Det kan bli vårt viktigste bidrag til verdensfreden. Ja, om noen plukker opp ideen, som andre enn meg allerede kan ha. Dette er jo en konflikt som trigger oss – til å tenke.

Gjennom årene er det arbeidet mye for fred i og fra Norge. Noe har lykkes. Andre ting ble ingen suksess. Alle årene med fredsarbeid har likevel ikke vært forgjeves. Tanker rundt fred er godt etablert i Norge. En større fredskonferanse i Norge, gjerne på Sørlandet, kan bli svært viktig. Kunnskapen om Ukraina og Russland er lav. Det er synd om vi snubler inn i tredje verdenskrig der knapt noen er godt nok opplyst om Ukraina og Russland.

Åse Thomassen