Annikengate og Arbeiderpartiets langsomme krise

Det er tragisk det som nå skjer med Arbeiderpartiet. Ap er en god idé og partiet har mye å være stolt av. Det er mange grunner til den elendige situasjonen i dagens Ap. Det har selvfølgelig flere årsaker. Det som skjer rundt Anniken Huitfeldt er slik sett bare et symptom.

Da jeg stilte spørsmål ved om Gahr Støre burde bli leder av Ap i Dagbladet 31.3.14, ble jeg en periode politisk spedalsk i Oslo Ap. Det var uhørt å stille spørsmål ved Jens Stoltenbergs foretrukne kandidat. Siden har flere skjønt at det ikke var så klokt at Støre ble leder for Ap.

Problemet med Støre skyldes egentlig ikke ham, men det at Ap har manglet en god lederutvikling. Gro Harlem Brundtland ville etterfølges av Jens Stoltenberg. Derfor ble det legitimt å degradere statsminister Thorbjørn Jagland. Jens Stoltenberg ville etterfølges av Jonas Gahr Støre. Da ble det slik. Allerede da Støre var helseminister i 2013 så man at glansen fra tiden som utenriksminister skallet av. Som helseminister var ikke Støre den stjernen han fremsto som da han var utenriksminister. Folk flest bryr seg ikke særlig om at han ikke stod opp for ytringsfriheten under styret rundt karikaturtegningene. Mange oppfattet helheten ved Støre som utenriksminister som svært bra. Problemet var at Jens Stoltenberg- og dermed partiet- ville ha ham til å være partileder. Det var da feilen skjedde.

Ap kunne vunnet valget i 2017, men hang seg opp i Sylvi Listhaug og tapte på oppløpssiden. I 2021 gjorde ikke Ap noe godt valg, men fikk flertall gjennom det gode valget til Senterpartiet, men støtte fra SV var viktig og avgjørende for flertallet i stortinget.

Trygve Slagsvold Vedum(SP) ønsket ikke å være finansminister i 2021, men Støre insisterte. Slagsvold Vedum kunne blitt en populær kommunal og distriktsminister, men Støre ville det annerledes. Senterpartiet har flere dyktige partitopper som kunne vært finansminister, men Støre ville tjore Slagsvold Vedum fast som finansminister. Sett fra statsministerens behov for kontroll var det forståelig, men det var en taktisk bommert uten sidestykke. Slagsvold Vedum kunne blitt en populær minister i flere department, men så måte han være minister i et department han ikke selv ønsket. Dårlig personalpolitikk fra Støres side.

Støre har mange kvaliteter, men kanskje ikke de rette til å lede Arbeiderpartiet. Det er mange interesser som skal forenes. Det å forene et parti med så mange interesser er kanskje ikke det største talentet til Støre. Arbeiderpartiet er en koalisjon som rommer mange meninger.

Det vinnerlaget han skulle bygge opp av Hadia Tajik, Jette Christensen og Marianne Marthinsen er allerede historie. Trond Giskes er tjoret fast som den evige metooer, i et land hvor du kan slippe unna med drap. Jeg er for at menn ikke forsøker seg i hytt og pine, men metoo ble brukt til å kastrere en mektig politisk kraft, Trond Giske. Jeg var kritisk til Trond Giske før metoo, men har lenge ment at han har lidd mer enn nok for sin tidligere pågåenhet med det andre kjønn. Dette er også en del av problemet med dagens Ap, det at man har parkert partiets største talent på en parkbenk i Trondheim. Der skal han visst vente på ubestemt tid mens virkelig dømte kommer ut av landets fengsler stadig vekk.

Ap vil sikkert riste av seg nederlaget med Anikken Huitfeldt. Etter kommunevalget er alt glemt, nesten. Ap har likevel skaffet seg et alvorlig troverdighetsproblem. Mens man har hetset rikinger har høyt betrodde tillitsvalgte manglet magemål. Fellesskapet var ikke for det store vi, men først og fremst for en ny selvberikende politisk klasse – for å sette det på spissen. Enda er det ikke store summer som i Italia og USA. Vi er likevel på god vei.

Kanskje, bare kanskje kan Annikengate føre til at Arbeiderpartiet går i seg selv. Det er kanskje å håpe på for mye. Var det ikke fordi Støre ønsket Hadia Tajik heller enn Anikken Huitfeldt, så ville Huitfeldt i dag vært Arbeiderpartiets nestleder, men Støre fortrakk Hadia Tajik. Så det er en tidligere kronprinsesse som ble en tåpelig politiker for hele landet 30.august. Trist som bare det for Ap.

Åse Thomassen

tlf. 46 51 23 97

Krigsspillet Russland- Ukraina. Ny bok om krigen

Krigen i Ukraina endrer Europa. Vi har bare sett begynnelsen på forandringene. Det var viktig å avverge krigen i Ukraina. Det er viktig å få en slutt på den. Det begynner kanskje sakte men sikkert å gå opp for opinionen i Vesten at krigen ikke var så enkel som det som ble sagt i 2022. Jeg skrev om Zelenskys taler på engelsk i 2022 med “Zelensky`s speeches” etter 3 måneder med krig, “War and rhetoric” etter 6 måneder med krig”. Det arbeidet fikk en viss oppmerksomhet internasjonalt. Det var få som så på fenomenet Zelensky. Det var også litt som å banne i kirken det første året av krigen.

Høsten 2022 fikk jeg støtte av Stiftelsen Fritt Ord til å skrive en bok om kommunikasjonskrigen. Jeg gikk i gang med krum hals. Det var imidlertid vanskelig å skrive om et tema som var så preget av propaganda og en frakopling av det som faktisk foregikk i Ukraina. Før jeg satte i gang en ny skriveprosess var det nesten som å sitte på toppen av Holmenkollhoppet og se hvor jeg skulle lande. En klok person i England rådet meg til å vente med å publisere boken til vinden hadde snudd. Det var et klokt råd. Det var imidlertid viktig å publisere boken, både i forhold til midlene jeg hadde fått fra Fritt Ord og viktigheten av bokens emne. Realiteten er at vi i 18 måneder har levd med faren for tredje verdenskrig samtidig som den offentlige debatten har vært preget av propaganda og bøllete oppførsel mot motstemmer. Og i debatten om Ukraina har jeg vært en av få motstemmer. Det meste av debatten har foregått på sosiale medier siden mediene ikke har vært særlig interessert i å gå i dybden. Dessverre dessverre. For meg har det vært en uvant rolle. Som person har jeg vært trygt plassert på høyresiden av norsk forsvarspolitikk. Da jeg var aktiv i Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti var det kanskje flere som var til venstre for meg enn til høyre for meg. Tidligere trodde jeg på NATO og et sterkt norsk forsvar. I Ukraina ser jeg at NATO er alt annet en den flotte organisasjonen jeg lærte å sette pris på allerede som barn. Boken handler i liten grad om NATO utover ekspansjonen østover. NATOs rolle i Ukraina hadde fortjent en egen bok.

Krigsspillet

“Krigsspillet” spenner opp et bredt lerret. Det er kapitler om:

Medier og sosiale medier

Den ikoniske dag én

Retorikk, skuespillerkunst og propaganda

Ukraina – et ungt og gammel land

Talen til Vladimir Putin i München i 2007

Bakgrunnen for krigen

Fra delvis krig til full krig

Kapitler om Putin og Zelensky som ledere og retorikere

Personifiseringen av krigen

Hvordan krigen blir formidlet i vestlige medier

Boken gir definitivt et bilde som står i kontrast til det mediene presenterer. For mediene er det vanskelig å rapportere fra krig. Både Ukraina og Russland vil være interessert i å presentere deres bilde av krigen som det eneste riktige. Mediene kunne likevel søkt å lete mer bak propagandaen.

Boken kan kjøpes hos bokhandlene til Tronsmo og Høyer

Boken fås kjøpt på Tronsmo bokhandel i Universitetsgata i Oslo og Høyer bokhandel i Østre gate i Arendal. Hva forfatteren selv sier- meg – er ikke viktig i forbindelse med en bok. Jeg vil bare opplyse om at den finnes. Jeg holder også gjerne foredrag om emnet.

Det vil også komme en bok nummer 2. Arbeidet med den er allerede i gang. Vi kan ikke sove nå. Europa har ikke råd til det. Våre barn fortjener bedre. La oss håpe at Europa består, og at krigen i Ukraina finner en løsning. Vi må virkelig bry oss mere om hva som skjer i og rundt landet ved grensen, Ukraina. Om ikke kulene rammer oss, er de dødelige i Ukraina. Og Europa kan oppleve konsekvenser som vi knapt trodde var mulig i 2021.

Åse Thomassen

tlf. 46512397

Krigsspillet

Russland – Ukraina

Protence Forlag 2023

ISBN 978-82-998913-5-6

215 sider

Pris 249 kr

Arendalsuka – et marked for bekreftelse?

Er Arendalsuka blitt et marked for bekreftelse?

Å være på Arendalsuka er blitt bekreftelsen på å være med der man teller betydning. Det store spørsmålet er likevel hva virksomheter, partier og frivillige organisasjoner får igjen for innsatsen under Arendaluka? Min påstand er at det sannsynligvis er får, med det unntak av at deltakerne får en sjette ferieuke med faglig og sosialt påfyll.

Et ukonsentrert møte under Arendalsuka

Jeg hadde avtalt et møte med en generalsekretær under Arendalsuka for to år siden. Vi skulle arrangere en konferanse i regi av organisasjonen han leder. Jeg betalte kaffen. Vi fikk gratis kanelsnurrer siden innehaveren av Tyholmen Kolonial var misfornøyd med baksten. Det var et planlagt møte, men vedkommende var for høy over å være på Arendalsuka. Han var ukonsentrert og lot seg distrahere av folk som gikk forbi. Han var i begivenhetenes mekka og klarte ikke å konsentrere seg. Han hadde også invitert en komiker han skulle bruke senere på kvelden til samtalen vår. Jeg umaket meg for å inkludere komikeren i samtalen om den kommende konferansen. Konferansen kunne blitt spennende den, men jeg mistet tilliten til en som ikke evnet å ha fokus på et møte under Arendalsuka. Om han var den eneste ukonstrerte vet jeg ikke, men litt av et eksempel på å være høy på Arendalsuka.

Arendalsuka er topp for Arendal

For Arendal som by er Arendalsuka selvsagt fantastisk. Det gir image til Arendal, gode penger til næringsdrivende og huseiere. Arrangementet er en bragd av Arendal, men programmet er uten høydepunkter. At man fikk inn Lech Walesa i 2022 og redaktør i Charlie Hebdo i 2023, gir ikke tilstrekkelig faglig tyggemotstand. Dette handler både om programkomiteen og deltakernes evne til å lage opplegg som kan skape overskrifter og refleksjon. Slik der er i dag er det få opplegg som krever mental tyggemotstand. Poenget er nok mer å være tilstede i Arendal enn å gjøre en forskjell for virksomheten og samfunnet.

Hva nå?

Var jeg leder for en virksomhet av betydning, hadde jeg heller brukt pengene på sosiale tiltak for personalet. Som en tur til Tenerife eller London. Også verdien av slike utflukter er vanskelig å måle. Det er likevel et mindre selvbedrag enn Arendalsuka.

For samfunnet tviler jeg på verdien av Arendalsuka. Den mangler en faglig profil. Man trenger ikke å dra til Arendalsuka for å finne oppdatert kunnskap. Det er heller blitt et bekreftelsenes marked hvor folk treffer hverandre og speiler seg i hverandres nettverk, aspirasjoner og betydning. Topp For Arendals handelsstand og befolkning, men et sløseri for virksomheter som bruker mye av ressursene i Arendal. For merkevaren Arendal er Arendalsuka topp, inntil flere oppdager hvor kjedelig den,ja bortsett fra å treffe folk fra eget nettverk. Hei hei!

Åse Thomassen

Tlf. 46512397