Toleranse på villspor?

I vår tid fratar vi mennesket mer og mer ansvar. En ting er å ha forståelse for alt det gale, dumme, slemme og toskete vi mennesker kan gjøre. Noe annet er å frata mennesket ansvar. På stadig flere områder utarter toleransen seg til det bisarre.Sentimentaliseringen av gjerningsmannen på Bislett er et symptom på noe som har gått veldig feil. Selvsagt skal psykiatrien og politiet evalueres, men det var en gjerningsmann. I hvor stor grad hans psykiske problemer kan forklare bruk av kniv på andre mennesker, er vanskelig å vite. At han ble drept av politiet er selvsagt tragisk. Hvordan skal vi som mennesker og samfunn håndtere dette?

Joshua Frenchs foredragsturné

I alle år har jeg vært for åpenhet og toleranse. Jeg synes samtidig samfunnet er ulogisk i hva det er toleranse i forhold til. I dag kan det være mer intoleranse mot stakkarslighet, fedme og fattigdom enn grov vold og drap. Samfunnets uskyld fikk seg en kalddusj da Joshua French kunne holde godt betalte foredrag fra tiden i Kongo. Han trengte sikkert hver krone, men det var noe fullstendig skamløst over hans foredragsturne etter at samfunnet hadde brukt altfor mange milloner på å få ham ut fra Kongo. Det var lett å få sympati for Joshua French, men det var lite sympatisk det han og Moland bedrev i Afrika. De valgte lette veier til rikdom. Norge plukket opp regningen da det gikk galt. Ingen anger.Et bilde på toleranse på avveie.

Toleranse og ansvar

Vi bør være åpne og tolerante, men mennesker har også ansvar. Selv om den politidrepte på Bislett var psykisk syk, var han også et menneske. Det er ikke slik at mennenesker er 100 % friske og ansvarlige, eller psykisk syke og 100% uansvarlige. Den friske kan gjøre koko ting. Den psykisk syke er sjelden bare psykisk syk. Jeg glemmer ikke den gangen jeg satt fast vakt for en schizofren kvinne på Psyk på Haukeland. En sykepleier var innom og tvilte på om jeg klarte oppgaven. Selv om det var utfordrende, insisterte jeg på å fortsette som fastvakt for pasienten. Da sykepleieren hadde gått, fikk jeg bedre kontakt med pasienten. Det var rørende da hun ville dele kveldsmaten med meg. Jeg skjønte hun ble fortvilet over at jeg hadde fått kjeft på grunn av henne. Selv om hun var svært syk, klarte hun å vise meg empati gjennom tåken av psykisk sykdom. Hun følte ansvar, selv om hun var hjerteskjærende psykisk syk. I en akutt fase av schizofreni.

Oppsummering

Meningene er delte når det gjelder betente spørsmål som gjerningsmannen som ble drept av politiet på Bislett. Det bør ikke hindre oss i å debattere uten å bli uenige uten vilje til gjensidig forståelse.

Vi bør ha et samfunn som viser toleranse og omsorg, men vi kan ikke frita den enkelte for alt ansvar. Også gjerningsmannen på Bislett hadde flere valg før den tragiske dagen på Bislett. Han var ingen viljeløs zoombie selv om han hadde psykiske utfordringer.

Åse Thomassen

Tlf. 46512397

Joshua French – medienes rolle i hvitvaskingen av en leiesoldat

 

Joshua Frenchs foredragsturne provoserer. Halle Jørn Hansen er den som best har beskrevet det absurde i renvaskingen av Joshua French . Flertallet bryr seg knapt.

Mange har fulgt med på årene Joshua French og Tjostolv Moland tilbrakte i kongolesisk fangenskap. Selv har jeg ment at de først og fremst hadde seg selv å klandre for deres forferdelige tilværelse i Kongo. Det var det motsatte av elendighet som bragte dem til Kongo. De ville tjene raske penger uten ubehagelige spørsmål.

En av de verste episodene var da far til Tjostolv Moland nærmeste sjikanerte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre på TV fordi sønnen ikke var hentet hjem. Istedenfor den villfarne lykkejegeren av en sønn ble utenriksministeren satt på tiltalebenken av faren.

Nå reiser Joshua French rundt og holder foredrag. Med suksess blir vi fortalt. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det var mulig, men i vår tid er det nok med frekkhetens nådegave, en ghost writer og en dyktig coach, så er mye gjort. Selv hadde jeg kun gått på foredraget(om noen betalte for meg) for å se falskheten i historien. Finne det som ikke stemmer. Som på Lindmo. Selv om Lindmo er en dyktig intervjuer fikk hun ikke frem det manglende samsvaret mellom leiesoldaten i Kongo og foredragsholderen med adresse Frogner.

Det kan synes som om mediene har overtatt rollen som samfunnets prester. Uten mediene hadde neppe to statsministre, Jens Stoltenberg og  Erna Solberg, tillatt at så mye ressurser ble brukt på to tvilsomme karer i Kongo. Når mediene befaler hopper politikerne, også statsministre.

Har mediene tatt på seg rollen som samfunnets moral? Kanskje ikke det dypeste spørsmål, og jeg tviler på om mediene er sin rolle tilstrekkelig bevisst. Gårsdagens prester var ikke feilfrie, men det er sannelig ikke mediene heller.

 

Åse Thomassen