Medier og sosiale medier virvler saker i et høyt tempo. Folk tar standpunkt til saker basert på svært mangelfull informasjon. Utviklingen har aksellerert siden den arabiske våren i 2011. Den gang trodde man fred og demokrati skulle komme til Midt- Østen. Det var mer et ønske hos den vestige befolkningen enn kunnskap basert på fakta om det som skjedde. I løpet av årene etter 2011 ble enkelte land i Midt Østen forvandlet til nye krigssoner med Syria, Jemen og Libya som de grelleste eksemplene. I Egypt endte frihetskampen med at Det muslimske brorskapet kom til makten, stikk i strid med hva vestlige medier hadde forutsett.
De emosjonelle stemningsbølgene i store saker
Etter vår feiltolkninger av det som skjedde i land i Midt- Østen i 2011 har tilsvarende hendelser blitt presentert for oss i internettets hurtige tempo. Det var Maidan i Ukraina i 2014, gutten på stranden i Hellas i 2015, #metoo 2017-2018, Greta Thunberg 2019-2020 og Zelensky fra 24.2.22. Gutten på stranden i 2015 skapte sterke emosjoner i Norge. Det varte helt til flyktningene kom over Storkog, og Norge opplevde en uoversikteig situasjon med en helt ny vei til Norge. Det er svært sannsynlig at det var en form for hybrid krigføring fra Russland, men det satte skrekken i nok nordmenn. Empatien som preget mange etter det tragiske bildet av den døde gutten på stranden varte ikke lenger enn til vi selv møtte flyktningestrømmen. Den ferske ministeren på feltet, Sylvi Listhaug, møtte uventet lite motstand da hun presenterte tiltak for norsk flyktningpolitikk. Selv den rå debattanten Trond Giske(Ap) var imøtekommende. Alvoret hadde seget innover norske politikere. Den emosjonelle bølgen etter det vonde bildet av den lille barnekroppen på stranden varte noen måneder, alternativt til realitetene møtte oss.
Den unødvendige krigen
Angrepet på Ukraina kunne mest sannsynlig vært forhindret. Det hadde lenge vært advart mot utvidelsen av NATO. USA og NATO hadde bygget opp Ukrainas hær til å bli den nest største i Europa. Det var den som møtte Russland da de invaderte nabolandet 24.2.22. Sympatien var naturlig nok på den underlegnes side, Ukraina. Nordmenn tar oftest parti for David i kampen mot Goliat, selv om vi også kan beundre verdens Goliater som USA og tidligere også Storbritania. I mediene og på sosiale medier var støtten til Ukraina naturlig nok stor.
Russland feilvurderte situasjonen i Ukraina. De trodde de kunne bølle seg til et regimeskifte. Der tok de feil. Det var likevel feil å tro at Ukraina kunne vinne over Russland, selv med våpenhjelp fra Vesten. Nå står Ukraina nakne igjen, uten luftvern utenfor Kyiv. Russland kan stort sett definere fortsettelsen. Likevel sier presiden Zelensky at Russland må trekke seg ut før han vil forhandle. Hvor er Vestens klokskap og empati nå?
Fredsmuligheten som glapp
For ett år siden var det muligheter for fred. Argumentet fra tidligere statsminister Boris Johnson var at de var bedre med krig enn en dårlig avtale. Det ble også argumentert for at Ukraina ville stå sterkere i en forhandlingssituasjon dersom de hadde gjenerobret landområdet før de satte seg til forhandlingsbordet.
Ved utgangen av april 2023 er situasjonen nedslående for Ukraina. De har små muligheter til å vinne tilbake territorier. I beste fall vil vi se et Rest- Ukraina med hovedstad i Kyiv. Hadde Vesten vært realister for ett år siden ville Ukraina stått sterkere. Da var sympatien på Ukrainas side. Fordømmelsen av Russland var massiv. Etter over 14 måneder med krig er empatien med Ukraina i tilbakegang. Folk heier fortsatt på Ukraina, men den emosjonelle stemningsbølgen er borte.
Stemningsbølgene uten nok kunnskap
Har vi ingenting lært av stemingsbølgene som vi har gjennomgått siden den arabiske våren i 2011? Vesten bevæpnet et land mot en atommakt. Mange våpen er også kommet på vidvanke. De eneste partiene som er lovlige i Ukraina er partiet som har utsping i Zelenskys produksjonsselskap. De nazistiske partiene er heller ikke forbudt. Den politiske situasjonen i Ukraina er nedslående, om ikke like nedslående som på slagmarken.
Folk i Vesten kan fordømme Putin og Russland. Det hjelper lite på slagmarken. Der er Ukraina nærmest uten sjanser, om ikke et under skjer er nederlaget for Ukraina bare et tidsspørsmål. Vesten forsømte øyeblikket for fred i fjor vår. Man så seg blind på at Ukraina kunne vinne. Det var lite realistisk. Hvordan kunne egentlig så mange ta så feil?
As long as it takes
Selv om USA sier “as long as it takes” om krigen i Ukraina, er tålmodigheten i ferd med å forsvinne. Nå er fokus til president Biden rettet mot Kina. Gud hjelpe oss om ingen stopper en krig mellom USA og Kina i årene som kommer. Også vi kan bli historie om så skjer.
Skal vi snart begynne å tenke heller enn å surfe på emosjonelle bølger av sympati og antipati?
Åse Thomassen
“Russland- Ukraina. Krig og propaganda” kommer i 2023
“War and rhetoric”, 2022
“Zelensky’s speeches,” 2022
ÅSE THOMASSEN 