Det var vanskelig å ta de første meldingene fra Kongsberg alvorlig. Pil og bue er noe mange av oss har lekt med da vi var barn. Det var en harmløs lek. 13.oktober 2021 vil nok bidra til at foreldre ikke kjøper pil og bue til barna, skjønt aldri si aldri. Den tragiske hendelsen på Kongsberg kan bli fort glemt, altfor fort glemt.
Hva vet vi?
Vi vet aldereren til gjerningsmannen. At han er uten arbeid. At han tidligere er blitt dømt for flere forhold. At han har hatt kontakt med helsevesenet, underforstått psykiske problemer. I senere tid har han konvertert til islam. Han kan ligne på mange andre menn i Europa. De driver gjennom livet, uten ankere i arbeidsliv eller samfunnet. Den norske velferdsstaten er derimot en bedre forsørger enn tilsvarende i Frankrike, Belgia, Storbritania og Tyskland. Mest sannsynlig snakker vi om en person som er forsørget av staten. Det er en dyster ironi i det. Hvor godt fungerer vår velferdsstat i forhold til mennesker i drift?
Staten kunne gi ham mat på bordet, men staten kunne ikke rydde bort problemene og ondskapen som førte til at han drepte 5, og skadet tre personer i Kongsberg. Jeg har mange ganger ment at velferdsstaten lar for mange mennesker drive. Det er penger til livsopphold, men det sløses med mennesker. Den som ikke vil sjekke inn i samfunnet, kan likevel får en sjekk av NAV. Det er ikke godt nok, hverken for samfunnet eller den enkelte.
I året som kommer vil det kanskje komme en diskusjon om samfunnet kunne stoppet mannen tidligere. Mye tyder på det, men samtidig ligner han på andre som driver fra ung alder. For politiet er dette en utfordrende jobb.
Terrorisme?
Handlingen i Kongsberg har alle elementer av terrorisme, men er det egentlig snakk om terrorisme? Gjerningsmannen har bodd i Kongsberg i hele sitt liv, men gjerningsmannen går allikevel til angrep med dødelig våpen mot innbyggerne i egen by. Er dette massedrap begått av en mann, eller er handlingene motivert av konverteringen til islam? Eller en blanding av flere elementer? Politiets etterforskning vil i beste fall gi oss flere svar.
Vi har relativt få drap i året i Norge. 22.juli gjorde at det ble gjort et unntak i drapsstatistikken. 5 drepte i norsk sammenheng er mange. Hvordan det vil bli klassifisert vil tiden vise. Handlingen er terror, men det kan ogspå være massemord kamuflert som noe annet enn de kalde fakta ved massedrap. Å benevne noe terror, kan tilsløre den faktiske handlingen. Den var brutal avretting av 5 mennesker. Det er brutalt. Begrepet terror kan ikke og bør ikke rettferdiggjøre brutaliteten i det.
Denne saken reiser mange spørsmål. Fem umistelige liv ble revet bort. Mennesker mistet sine kjære og nære. Samfunnet lot et menneske-massedrapsmannen – drive mens problemene hans hopet seg opp. Videoene som er lagt ut viser alt annet enn en from og gudfryktig muslim. Dette var på mange måter en lenge varslet katastrofe. Lærer vi aldri ,eller har vi ikke kapasitet?
Åse Thomassen
Forfatter av første bok om “Ledelse i politiet”(2000). Forskning om politiet og 22.juli.
For oppdrag, ring 46512397
ÅSE THOMASSEN 