En smilende Erik Solheim dukket opp i Pollen i Arendal. Jeg hørte ikke hva han sa, men han smilte hele tiden. Få smiler så ofte som ham i offentligheten. Hvilken betydning har egentlig smilet i politikken?
Smilets mange betydninger
Et smil kan ha mange betydninger. I politikken kan smilet vinne tilhengere og terge motstandere. Sylvi Listhaugs (Frp)styrke er blant annet smilet. Uansett hvor mye motstand hun får, smiler hun. Det virker troverdig på tilhengerne, men har ofte motsatt virkning på de som er sterkt uenige henne. For motstanderne er Listhaugs retorikk ofte som det røde kledet i møte med oksen på tyrefekterens arena. Hennes smil blir da neppe tolket positivt. For Listhaugs tilhengere kan det derimot signalisere vennlighet og kontroll. Samme smil, men ulik effekt basert på om det er tilhengere eller motstandere som vurderer henne.
Nei- dronningens smil
På et seminar om Retorikk i Riksmålsforbundet i 1995 ble forsamlingen spurt hvilken politiker de mente var den beste retorikeren. Da tok skuespilleren Sigurd Werring ordet og sa: “Anne Enger Lahnstein”. Ordstyreren ba ham om en begrunnelse. Da begrunnet den feirede skuespilleren fra Nationaltheatret svaret med “smilet”. Werring sa at han var imponert over at Anne Enger Lahnstein smilte uansett hvordan situasjonen var. Det var en interessant observasjon, og det stemte sikkert med hvordan hun kunne oppfattes. Selv hadde jeg lite sans for politikeren Anne Enger (tidligere Lahnstein) under den andre EU- kampen i 1993-1994. Sett i ettertid ser jeg hvor dyktig hun var. Det var ikke uten grunn at hun ble Nei- dronningen før og etter at Norge sa Nei til EU i 1994. Skuespilleren Sigurd Werring hadde selvsagt rett i styrken i smilet hennes. Smilet hennes hadde ikke vært like “ladet” om hun ikke også hadde vært en dyktig politiker. Hun lanserte også begrepet Annerledeslandet om Norge. I dag er Annerledeslandet blitt en del av den offentlige samtalen, men da i andre sammenhenger enn da Anne Enger lanserte det for å illustrere politiske poenger i kampen mot EU.
John F. Kennedy og Barack Obama
De tidligere presidentene John F. Kennedy og Barack Obama hadde begge vinnende smil. Begge var dyktige retorikere. Da ble smilet nærmeste som en overbevisningens politiske bonus. Vestlige land var i sjokk og sorg da John F. Kennedy ble drept i Dallas i 1963. Barack Obama skapte en velgerbevegelse USA ikke hadde sett maken til da han drev presidentkampanjen i 2008. Hans enkle ord “Yes we can” ovebeviste. Det hadde kanskje ikke fungert like god uten Barack Obamas vinnende vesen og smil.
Anne Enger og Sylvi Listhaug
Under EU- kampen i 1993-1994 var Anne Enger, Nei- dronningen, en rød klut for tilhengerne av EU. I dag er Sylvi Listhaug gjenstand for mye forakt og sinne, men også mange beundrere. Uansett hva man måtte mene om Sylvi Listhaug som politiker har hun en styrke i smilet. Mye av forklaringen på at venstresiden tapte valget i 2017, var nok den til tider lite rasjonelle irritasjonen over Sylvi Listhaug. I 2021 går ikke venstresiden i “Listhaugs felle”. Ap har valgt en strategi om å ikke møte henne i debatt.
Smilets retorikk
De fleste mennesker vet at smilet kan virke ulikt. Det må ses i sammenheng med budskapet. Det er nå likevel en styrke å kunne smile for en politiker som møter motstand. Da Audun Lysbakken(SV) og Trygve Slagsvold Vedum(SP) hadde en duell under partilederdebatten , kunne man se at Slagsvold Vedum slet med å holde maska i møte med en pågående og opplagt Audun Lysbakken. Den alltid smilende Trygve Slagvold Vedum klarte ikke å holde maska da Lysbakken utfordret han på en ganske hard måte. Det er lett å forstå, mange av oss kan bli morske og mutte i møte med tøff argumentasjon. Nettopp derfor har den som evner å smile i møte med motstand en styrke, også om det kan irritere motstanderne grønne.
Smilets retorikk?
Åse Thomassen
ÅSE THOMASSEN 