Vanlige folk- en retorisk bumerang

Retorikken rundt at det er vanlige folks tur ble raskt problematisk. Når jeg nå leser hva folk skriver på SosialeMmedier virker det som “vanlige folk” er blitt en bumerang som er skitnet til underveis. De fleste har det godt i Norge. Det er likevel en skam at politikerne ikke hindret at strømmen ble så markedsstyrt som den er nå.

Vanlige folk?

Det ser også ut som begrepet vanlige folk er skitnet ut på kort tid. Det er lite av det fine ved begrepet “vanlige folk” ved det poliske begrepet vanlige folk tett oppunder jul i 2021. Svenskene har medelsvensson, amerikanerne Average Joe. Vi har ikke en tilsvarende skikkelse for Ola Nordmann. Den vanlige nordmann er alt fra Fleksnes i Rolf Wesenlunds skikkelse til nyrike som sjekker inn på første klasse. Samtidig vil alle som ikke tjener svært mye være vanlige folk i den forstand at de er bekymret for strømregningen. Nesten alle jeg treffer er bekymret for neste strømregning, også folk med betydelige formuer.

Gå til det offentlige da vel

Det er mange år siden det var en strømdebatt tilsvarende den vi har hatt i høst. Kanskje det var helt tilbake til 2003 at strømprisene ble diskutert heftig. Da sa Helga Pedersen, tidligere nestleder i Ap, at folk kunne gå på sosialkontoret dersom de trengte hjelp med strømregningen. Jeg synes det var en arrogant holdning den gang. Jeg synes tilsvarende er arrogant nå. Ola og Kari bør slippe å be det offentlige om hjelp til strømregningen.Strømmen vår er felleseie. Politikerne bør ikke gjøre folk til klienter fordi politikerne ikke tenkte smart nok i møte med markedet. Da bør de heller ta et steg tilbake og se at man kanskje lot markedet styre for mye.

Ingen skam å snu – strømpolitikken

Fjellvettreglene sier at det er ingen skam å snu. Det gjelder også måten strømmen vår nå er organisert på. Regjeringen bør ta utfordringen. Samtidig vil de utfordres både fra høyre og venstre. De populistiske bølgene rundt strømmen går høyt nå. Vi kunne nesten trengt en nøktern Sigbjørn Johnsen som tegner og forklarer på julekveldsdialekt. Ikke for å lure oss, men for å fortelle om nødvendige justeringer for å gjøre strømmen mindre markedsstyrt.Vanlige folk- hvilken retorisk bumerang. Underveis er vanlige folk nærmest blitt en vits. Det kommer tilbake til Ap og treffer midt i den politiske strategien med et høylytt brak.

Åse Thomassen

Tlf. 46512397

Vanlige folk?

Det sies at vi alle er like foran Vårherre. Når det gjelder kroppens møte med kulde og strømpriser gjelder muligens samme prinsipp. Flertallet fryser uten strøm i et vinterkaldt Norge

Strømprisene gjør kanskje spørsmålet om “vanlige folk” akutt. Hvem skal samfunnet tjene? Vanlige folk hadde fortjent en retorisk avkledning før valget. Strømprisene gjør avkledningen mer akutt. For hva og hvem er vanlige folk?

Før hadde man begrepet kommunegrå. Et begrep jeg ikke har hørt på flere år. Det handlet om kjedelige og grå personer. Det vanlige forbindes også ofte med det grå,det forutsigbare, men er det så enkelt?

Vanlige folk

I et samfunnet vil jeg påstå at det vanlige favner alle. Både fattig og rik, og alle som hverken er fattige eller rike. Da Arbeiderpartiet spisset retorikken mot vanlige folk før valget i 2021 handlet det om Ola og Kari Nordmann, men ikke Røkke, Spetalen og Stordalen. Det var en retorikk som fungerte, men mangler “vanlige folk” i Norge mye? For vanlige folk handler det om å få helse, lønn ved permisjoner og andre rettigheter i velferdsstaten. For Ola Nordmann går mye på skinner, men der velferdsstatens eksistens er en forutsetning for hjelp når det trengs. Det skaper trygghet i samfunn, også der vi alle vanlige folk med behov for trygghet.

Det norske sosialdemokratiet, som ofte nærmest er synonym for velferdsstaten, handler om at den sterke bærer den svake på sin rygg. I Norge er det i form av skatter. “Gjør din plikt og krev din rett” har vært den bærende ideen i sosialdemokratiet og i den norske velferdsstaten. Det unike i Norge har vært at den høyt lønnede direktøren og renholdsarbeideren har bidratt og delt i det samme spleiselaget. Det har gjort vår samfunnsmodell unik. I den blir vi alle vanlige.

Strømprisene og vanlige folk

Strømprisene øker. Hvordan strømprisene settes sammen er komplisert å fatte for vanlige folk, enten det er fattig eller rik. Dette er en høst der mange har grunn til å engste seg for strømregningen. Når regjeringens første tiltak er bostøtte til de særlig utsatte er det et hån mot det vanlige. Vår velferdsstat skal være universell i størst mulig grad. Koster strømmen for mye for norske innbyggere, ja da er det en utfordring større enn å gi økt bostøttte til de som rammes hardest.

I velferdsstaten er vi alle vanlige folk

I Norge er vi i prinisppet alle vanlige folk. Vi har utviklet et solidarisk samfunn der vi i prinsippet stiller opp for hverandre. I prinsippet er det ingen forskjell på høy og lav. Mange ordninger gjelder for alle som barnetrygd, sykehusopphold og minstepensjon som et fundament for alle, med eller uten opptjente pensjonsrettigheter. Andre rettigheter er en følge av innsats i arbeidslivet, men også der er det en form for rettferdighet basert på omfanget av den enkeltes innsats.

Strømmen har hittil vært en velsignelse i et kaldt land. Vi har aldri inkludert strømprisene i tenkningen rundt den norske velferdsstaten. Kanskje 2021 blir året da strømmen ble en del av velferdsstaten. I så fall håper jeg at det da vil handle om strømmen som et minimum for et liv i et kaldt land, og ikke kun som bostøtte til de som har minst. Når det gjelder strømmen er vi alle vanlige. Vi vil alle fryse uten tilstrekkelig strøm. I møte med kuldegrader er vi alle vanlige enten vi bor i villa på 400 kvadratmeter eller i en enkel leilighet. Like vanlige som vi er den dagen vi går ut av tiden.

Åse Thomassen