Samfunnet har fått en streik ingen er tjent med. Folk har regninger å betale, så naturlig at folk vil ha mer i lønningsposen. For ikke å si nok i lønningsposen. Det er ikke bare i butikken folk opplever krympflasjon, det er i hele samfunnet. Folk har fått mindre å rutte med. Strømregningen gir få grunn til optimisme. Folk står foran et fall i levestandard. Må det bli slik?
Superlønningene og samfunnsmoralen
Ledere i offentlig og privat sektor bidrar også til å bryte ned samfunnsmoralen med superlønningene. Få er verdt 10 og 20 millioner i lønn når skikkelige arbeidsfolk får så mye, mye mindre. Vi har fått et toppsjikt i samfunnet som på høylys dag synes 16 millioner er en grei årslønn. De må være tette i pappen for å mene det. Det ødelegger dessuten det mest verdifulle i Norge, at det ikke er for stor forskjell på folk. Vi har mye av den samme lønnsdannelsen som tidligere år, men ledersiktet har tatt vanvittig av, samtidig som det er mange som ikke har særlig mer enn til salt i grøten.
Streik og frustrasjon
Streiken som nå skjer ser jeg aller mest på som et uttrykk for en frustrasjon over at ting er ute av styring. Den manglende viljen til å gjøre noe med strømprisene kunne vært en begynnelse for å få tilbake tilliten mellom de styrende og styrte.
Streiker lønner seg sjelden i nyere tid i Norge. Det mest vellykkede er andre aksjonsformer. Heismontører og flyveledere har vært flinke, helt uten lange streiker. Tidligere var streiker viktige for anstendige arbeidsforhold og anstendig lønn. Vi burde klare å finne løsninger uten streik i dag, men viljen til løsninger sitter langt inne nå. Det er lett å forstå streikende arbeidsfolk.
Solidaritetsalternativet
Den tidligere barnehjemsgutten Yngve Hågensen ble en viktig leder for LO. Han hadde også god kjemi med Karl Glad fra arbeidsgiversiden, leder av NHO. Sammen fikk de regjeringen med på et Solidaritetsalternativ i perioden 1992-1997. Det fungerte og samfunnet kom igjennom i et bulkete farvann for samfunnet. Vi kunne trenge slike ledere og politikere i dagens samfunn. Ledere som ser helheten. Denne streiken vil derimot ingen tjene på. Ikke de streikende og heller ikke samfunnet.
Hvor er regjeringen?
Åse Thomassen
ÅSE THOMASSEN 