Vanlige folk- en retorisk bumerang

Retorikken rundt at det er vanlige folks tur ble raskt problematisk. Når jeg nå leser hva folk skriver på SosialeMmedier virker det som “vanlige folk” er blitt en bumerang som er skitnet til underveis. De fleste har det godt i Norge. Det er likevel en skam at politikerne ikke hindret at strømmen ble så markedsstyrt som den er nå.

Vanlige folk?

Det ser også ut som begrepet vanlige folk er skitnet ut på kort tid. Det er lite av det fine ved begrepet “vanlige folk” ved det poliske begrepet vanlige folk tett oppunder jul i 2021. Svenskene har medelsvensson, amerikanerne Average Joe. Vi har ikke en tilsvarende skikkelse for Ola Nordmann. Den vanlige nordmann er alt fra Fleksnes i Rolf Wesenlunds skikkelse til nyrike som sjekker inn på første klasse. Samtidig vil alle som ikke tjener svært mye være vanlige folk i den forstand at de er bekymret for strømregningen. Nesten alle jeg treffer er bekymret for neste strømregning, også folk med betydelige formuer.

Gå til det offentlige da vel

Det er mange år siden det var en strømdebatt tilsvarende den vi har hatt i høst. Kanskje det var helt tilbake til 2003 at strømprisene ble diskutert heftig. Da sa Helga Pedersen, tidligere nestleder i Ap, at folk kunne gå på sosialkontoret dersom de trengte hjelp med strømregningen. Jeg synes det var en arrogant holdning den gang. Jeg synes tilsvarende er arrogant nå. Ola og Kari bør slippe å be det offentlige om hjelp til strømregningen.Strømmen vår er felleseie. Politikerne bør ikke gjøre folk til klienter fordi politikerne ikke tenkte smart nok i møte med markedet. Da bør de heller ta et steg tilbake og se at man kanskje lot markedet styre for mye.

Ingen skam å snu – strømpolitikken

Fjellvettreglene sier at det er ingen skam å snu. Det gjelder også måten strømmen vår nå er organisert på. Regjeringen bør ta utfordringen. Samtidig vil de utfordres både fra høyre og venstre. De populistiske bølgene rundt strømmen går høyt nå. Vi kunne nesten trengt en nøktern Sigbjørn Johnsen som tegner og forklarer på julekveldsdialekt. Ikke for å lure oss, men for å fortelle om nødvendige justeringer for å gjøre strømmen mindre markedsstyrt.Vanlige folk- hvilken retorisk bumerang. Underveis er vanlige folk nærmest blitt en vits. Det kommer tilbake til Ap og treffer midt i den politiske strategien med et høylytt brak.

Åse Thomassen

Tlf. 46512397

Vanlige folk?

Det sies at vi alle er like foran Vårherre. Når det gjelder kroppens møte med kulde og strømpriser gjelder muligens samme prinsipp. Flertallet fryser uten strøm i et vinterkaldt Norge

Strømprisene gjør kanskje spørsmålet om “vanlige folk” akutt. Hvem skal samfunnet tjene? Vanlige folk hadde fortjent en retorisk avkledning før valget. Strømprisene gjør avkledningen mer akutt. For hva og hvem er vanlige folk?

Før hadde man begrepet kommunegrå. Et begrep jeg ikke har hørt på flere år. Det handlet om kjedelige og grå personer. Det vanlige forbindes også ofte med det grå,det forutsigbare, men er det så enkelt?

Vanlige folk

I et samfunnet vil jeg påstå at det vanlige favner alle. Både fattig og rik, og alle som hverken er fattige eller rike. Da Arbeiderpartiet spisset retorikken mot vanlige folk før valget i 2021 handlet det om Ola og Kari Nordmann, men ikke Røkke, Spetalen og Stordalen. Det var en retorikk som fungerte, men mangler “vanlige folk” i Norge mye? For vanlige folk handler det om å få helse, lønn ved permisjoner og andre rettigheter i velferdsstaten. For Ola Nordmann går mye på skinner, men der velferdsstatens eksistens er en forutsetning for hjelp når det trengs. Det skaper trygghet i samfunn, også der vi alle vanlige folk med behov for trygghet.

Det norske sosialdemokratiet, som ofte nærmest er synonym for velferdsstaten, handler om at den sterke bærer den svake på sin rygg. I Norge er det i form av skatter. “Gjør din plikt og krev din rett” har vært den bærende ideen i sosialdemokratiet og i den norske velferdsstaten. Det unike i Norge har vært at den høyt lønnede direktøren og renholdsarbeideren har bidratt og delt i det samme spleiselaget. Det har gjort vår samfunnsmodell unik. I den blir vi alle vanlige.

Strømprisene og vanlige folk

Strømprisene øker. Hvordan strømprisene settes sammen er komplisert å fatte for vanlige folk, enten det er fattig eller rik. Dette er en høst der mange har grunn til å engste seg for strømregningen. Når regjeringens første tiltak er bostøtte til de særlig utsatte er det et hån mot det vanlige. Vår velferdsstat skal være universell i størst mulig grad. Koster strømmen for mye for norske innbyggere, ja da er det en utfordring større enn å gi økt bostøttte til de som rammes hardest.

I velferdsstaten er vi alle vanlige folk

I Norge er vi i prinisppet alle vanlige folk. Vi har utviklet et solidarisk samfunn der vi i prinsippet stiller opp for hverandre. I prinsippet er det ingen forskjell på høy og lav. Mange ordninger gjelder for alle som barnetrygd, sykehusopphold og minstepensjon som et fundament for alle, med eller uten opptjente pensjonsrettigheter. Andre rettigheter er en følge av innsats i arbeidslivet, men også der er det en form for rettferdighet basert på omfanget av den enkeltes innsats.

Strømmen har hittil vært en velsignelse i et kaldt land. Vi har aldri inkludert strømprisene i tenkningen rundt den norske velferdsstaten. Kanskje 2021 blir året da strømmen ble en del av velferdsstaten. I så fall håper jeg at det da vil handle om strømmen som et minimum for et liv i et kaldt land, og ikke kun som bostøtte til de som har minst. Når det gjelder strømmen er vi alle vanlige. Vi vil alle fryse uten tilstrekkelig strøm. I møte med kuldegrader er vi alle vanlige enten vi bor i villa på 400 kvadratmeter eller i en enkel leilighet. Like vanlige som vi er den dagen vi går ut av tiden.

Åse Thomassen

Politiet, ritualer og retorikk

Da politiet åpnet seg mot samfunnet i 1990- årene oppstod en erkjennelse av at politiet måtte bli bedre på kommunikasjon med offentligheten. Den erkjennelsen har gitt resultater. På pressekonferansen i forbindelse med ugjerningen på Kongsberg har politiet vist stor grad av troverdighet. Men hva sier de egentlig? Er de mange pressekonferansene mer ritualer og retorikk enn fakta?

Under pandemien imponerte Camilla Stoltenberg, Espen Rostrup Nakstad og Bent Høie med pressekonferanser der de viste tvil og usikkerhet med hensyn til tiltakene. Til sammenligning har pressekonferansene til politiet et mer rituelt preg der det synes viktigst å virke troverdighet og trygge befolkningen. Camilla Stoltenberg, Rostrup Nakstad og Bent Høie viste derimot stor troverdighet ved å våge å kommunisere tvil og usikkerhet.

Kongsberg

Når ulykken først er ute er politiet på pletten med et stort antall utrykningskjøretøy. Det viser at politiet tar ting på alvor. Det som er like interessant er at PST og politiet sviktet før og under ugjerningen 13.oktoktober. I året som kommer vil vi kanskje få undersøkt mer om hva som gikk galt, og om det var tilstrekkelige rutiner og øvelser av mannskapene som kunne ha forhindret de fatale drapene på Kongsberg.

Troverdighet versus de mange feil

Norsk politi har høy troverdighet. Vi har også et politi som stort sett er på befolkningens side. Vi har få tilfeller av maktmisbruk. Vi har derimot stor feilprosent når det gjelder etterforskning av drap og responstid i forbindelse med terror. 22.juli var en vekker. Selv har jeg jobbet mye med Gjørv- rapporten. Jeg mener den var unødvendig krass. Den var egentlig langt grunnere enn det man la merke til. Under pressekonferansen i 2012 ble de fleste, også jeg, forskrekket over hvor krass den var. Med tanke på politiet var den fullstendig upedagogisk, og kanskje demotiverende. Den påpekte alt som gikk feil, men utredningen manglet dybde. Den ga politiet en marsjordre, men utgangspunktet var ikke det beste. Politiet feilet 22.juli, både mht. responstid og den ulykksalige gummibåten som sank. Alt dette er forståelige feil. Det interessante er hvordan det kunne skje.

Ritualer, retorikk og fakta

Nå er navnene på de drepte 13.oktober frigitt. Igjen en pressekonferanse med politiet. De er blitt flinke til det. Det skaper trygghet i befolkningen. Det kan samtidig tilsløre fakta og feilprioriteringene som gjorde at 13.oktober fikk skje.

Politiet bør sjekke hjerte og nyrer i egen organisasjon. Vi bør slippe flere pressekonferanser etter hendelser som politiet kunne avverget. Når det er sagt vet vi enda ikke tilstrekkelig om hva som gikk galt før pågripelsen av drapsmannen på Kongsberg. Men noe gikk definitivt feil. Det er én drapsmann. Før ugjerningen fungerte ikke politiet optimalt. Hvor kritikkverdig det var bør undersøkes uten dikkedarer og bruk av floskler.

Åse Thomassen

Forskning og bøker om politiet og retorikk

Gunhild Stordalen og psykologien i retorikken

Gunhild Stordalen og EAT har ofte et stort gjennomslag i offentligheten. Hennes mange utspill vekker ofte det motsatte av begeistring. Mange skjønner ikke hvorfor, eller hvordan kan de egentlig ikke skjønne det?

Hillary Clinton dummet seg ut under valgkampen mot Donald Trump i 2016 siden hun ikke forstod nok fra sitt privilegerte ståsted. Det er banalt å påstå det samme om Gunhild Stordalen. Hun har ikke gjort tilsvarende blundere som Hillary Clinton gjorde under valgkampen i 2016. Samtidig er hennes budskap så preget av hennes privilegerte ståsted at mange ikke hører på henne, nå sist om gåselever.

It´s the psychology, stupid

Bill Clinton ble kjent for´ uttrykket: “It´s the economy, stupid”. Hans valgkamp handlet om amerikansk økonomi, og han sa det på en så enkel måte, selv om uttrykket opprinnelig ikke kom fra ham, men fra rådgiveren James Carville. Når det gjelder Gunhild Stordalen er det ingen hemmelighet at det er Petter Stordalens penger som gjorde EAT mulig. Gunhild Stordalen er utvilsomt dyktig, men hun har fått en “påvirkningstank” i gave av mannen. For mange gir dette saken legitimitet. Hun har også fått oppdrag av FN, som neppe hadde vært vært mulig uten påvirkningstanken EAT.

Når Gunhild Stordalen griper fatt i en sak, ser folk det selvfølgelig i lys av lukuslivet hun levde med Petter Stordalen og den privilegerte posisjonen hun fortsatt har. For den som liker biff på lørdagen, og som ellers ikke har mye luksus, kan derfor Gunhild Stordalens mange utspill mot kjøtt ha motsatt effekt. Da kan vi si: “Det er psykologi, dumming”. For hvem er Gunhild Stordalen når hun gir folk kostholdsråd? Hvilket mandat har hun egentlig i samfunnet? Har hun legitimitet? Er folk villige til å lytte til henne fra hennes private påvirkningstank?

Grønne verdier og makt

Det er mye penger i det grønne skiftet. Mange er idealister for å skape et grønt skifte. For mange av dem teller ikke en krone noe som helst i det arbeidet. For andre er det grønne skiftet en ny karrierevei. Både industrien og finanseliten har fått øynene opp for det grønne skiftet, både fordi det er viktig, men også fordi det finnes mange statlige millarder å høste. Det grønne skiftet er alt fra idealisme til makt og grønne penger.

Jeg tviler ikke på Gunhild Stordalens genuine engasjement for EAT. Jeg tviler derimot på henne som fronfigur. Ingen har gitt henne mandatet til å fortelle hva vi skal spise. Samtidig er det blitt slik at tenketenker og påvirkningstanker gir mandat i samfunnet, selv om det ligger lite demokrati i bunn for opprettelsen av de forskjellige tenketankene og påvirkningstankene.

Viktig debatt – den privilegertes etos

I retorikken har talerens karakter vært viktig siden antikken. Det handler om retorikkens etos. For mange har Gunhild Stordalen blitt et kjent fjes gjennom ekteskapet med Petter Stordalen, men når sant skal sies vet vi veldig lite om henne. Hun har vernet om sin person i stor grad, med unntak av perioden med den livstruende sykdommen som kunne tatt livet fra henne. Gunhild Stordalen har som offentlig person aldri gjort noe dumt,heller aldri laget noen skandaler. Hun fremstår som en ordentlig person og en dyktig person. Det som imidlertid er poenget her, er hennes rolle som leder av EAT. Hennes råd er ofte fjerne fra folks hverdag. Det er imidlertid riktig av henne å påpeke det problematiske med restauranter som serverer Foie Gras. Om folk ikke hører på henne i en viktig sak som denne, kan det handle om psykologien rundt budbringeren. It´s the psychology, stupid.

Åse Thomassen

Tlf. 46 51 23 97