Tidligere ble volden i samfunnet overdrevet for å skape overskrifter. I 20 år har jeg av og til spurt folk hvor mange drap de tror det blir begått i Norge i året. De fleste tror det er langt flere enn det faktisk er. Det er i underkant av 30 drap i året i Norge, mangle tror det er langt flere. Kriminalitt blir ofte overdrevet og underdrevet i mediene. Noen kriminalsaker får mye oppmerksomhet. Andre nevnes ikke i det hele tatt. Det er ikke det det handler om her, men om den nye rå volden som nå får leve i samfunnet og utvikle seg – noe vi som samfunn ikke burde tillate.
Tidligere ble den faktiske volden i samfunnet ofte overdrevet i mediene. Nå blir den derimot ofte underdrevet. Før ble familievold skjøvet under teppet. Nå er det skyting og knivstikking som er blitt litt for ubehagelig å snakke om. Det er blitt et brennhett tabu hvor for få spør om hva, hvorfor og hvordan dette kan skje?
Oslo er fremdeles en relativt rolig by, men samfunnet viser for mye toleranse for den økende volden. Det er kanskje lenge til vi vil oppleve voldsnivået i Sverige, men samfunnets sløvhet kan bringe oss dit raskere enn flertallet ønsker. Vi kan kanskje snakke om en politikk for unnvikelse av det ubehagelige, litt som gårsdagens borgerskap som gjemte det ubehagelige under teppet.
Omsorg og klar tale
Fremdeles er Oslo en rolig by, men det er allerede mange år siden byen utviklet seg i en mindre rolig og voldelig retning. Den milde kriminalpolitikken kanskje for mild. Den har funket relativt bra til nå, men med relativt nye former for vold som knivstikking og skyting som organisert kultur, er norsk kriminalpolitikk kanskje for mild. Vi trenger politiledere og politikere som sier høyt og tydelig at dette er uakseptabelt. Vi trenger fremdeles den milde politimester Bastian, men vi trenger også ledere og politiledere som sier langt klarere ifra enn i dag. Vi trenger politimester Bastian som kan tale varmt og forsonende, men vi trenger også tøffere politikere og politiledere som sier klart fra om uakseptabel,rå vold i samfunnet.
Nulltoleranse
Det burde være nulltoleranse for knivstikking og skyting i det offentlige. Der kan faktisk hverken politikerne eller politiledernde utsette de viktige samtalene og talene til i morgen. Knivstikkingen på T-banen ved Tøyen i Oslo lørdag 11.mars skulle aldri skjedd. Samfunnet må vise forståelse for kriminelle, men også si et rungende nei til bruk av skytevåpen og kniver der folk ferdes. Samfunnet må si at det er nulltoleranse for dette.
Åse Thomassen
Til ettertanke
Hvordan bør talen til de som stikker med kniver og skyter blant folk begynne?
Hvordan kan samfunnet vise omsorg før det er for sent mht. den rå volden som skyting og knivstikking?
ÅSE THOMASSEN 