Krigen i Ukraina har snart vart i ett år. Mange tok feil i dagene etter 24.2.22. President Putin undervurderte hva som ville møte ham i Kiev. Han ønsket regimeendring ved bruk av makt. Hans strategi kunne minne om regimeendringer gjennom militær makt i Ungarn i 1956 og tidligere Tsjekkoslovakia i 1968. De første dagene kunne folk i Ukraina stoppe tanksene uten å bli skutt på av russerne. Siden ble «den militære spesialoperasjonen» til en krig. Omfanget av krigen har økt gjennom flere faser. Hvorfor har ikke flere insistert på fred, dialog og forhandlinger mellom partene?
Fredsinitiativ?
Arbeid for fred har kommet til kort når det gjelder krigen i Ukraina. Vi mangler både mennesker og organisasjoner som taler fred for Ukraina. «Men det er da naivt», «du er en putinist», «det er det dummeste jeg har hørt» er gjengs argumenter når jeg forsøker å argumentere for alternativer til eskalering på sosiale medier. Man skal mobbes til taushet, uten at noen har en norsk plan for mobbing av alternative stemmer. Det er bare blitt et voldsomt konformitetspress, noe som skjedde allerede ved krigens utbrudd 24.2.
Krigens triste realiteter
Nå ser det mørkt ut for Ukraina. Russland har delvis mobilisert siden i høst og en voldsom offensiv kan starte når som helst. NATO lover mer tyngre militært utstyr. Land i NATO trener opp ukrainere, men det kan ikke skje i et raskt nok tempo. Mer enn 150 000 ukrainske soldater er estimert drept i krigen. Burde det ikke være viktig å hindre at flere dør – for ingen annen grunn enn krig? Vi minnes de tapte liv 22.juli 2011. Tenk hvor mange ganger sorg Ukraina nå opplever.
Skal ikke ukrainerne få forsvare seg?
Det er vanskelig å se veier til fred. Selv mener jeg at NATO har bidratt til eskalering gjennom retorikken om krigen, etterretning og våpen. «Men skal ikke ukrainerne få forsvare seg?» sier folk, ofte som svar – fasiten- på ulike argumenter. Som om man er et horribelt menneske som ikke innser et lands selvsagte rett til å forsvare seg. Selvsagt har ukrainerne rett til å forsvare seg, men det er mer komplisert enn det.
Det gjentas ofte at Putins tale i München i 2007 var forferdelig. Den er jo ikke det. Han etterlyser jo bare klarere internasjonale regler. Vesten har så lett for å glemme at vi bidro til å ødelegge Libya og Irak. Få innså at det ville gå så galt i Libya og Irak, men det gjorde det. Muammar al- Gaddafi og Saddam Hussein var statsledere med mange feil, langt fra ideelle ledere, statsledere. Etter krigene har likevel alt blitt verre. Bombingen av Libya og invasjonen av Irak har ødelagt to land. Det bør flere enn venstresiden ta innover seg. Selv om innbyggerne i de to landene også har et ansvar, var vestens inngripen definitivt destabiliserende for de to landene.
Ukraina og de to onklene
Kan man i det hele tatt få noen i tale når det gjelder fred i Ukraina? Det er vanskelig. Det blir slått hardt ned på tanker om fred i Ukraina. Mediene har latt seg prege av krigseskaleringen. Det er få kritiske artikler til vestens krigsretorikk. Selvsagt er Russlands invasjon av Ukraina avskyelig, men vesten kunne handlet annerledes, kan handle annerledes. Man kan se på Ukraina som en ung og vakker enke som har arvet en gigantisk formue. I kulissene er to onkler (USA og Russland) som vil bestemme hva den unge enken skal gjøre med formuen. Det er hennes formue, men onklene oppfatter pengene som deres siden hun bare er ung, rik og vakker – uten en selvstendig rett til å velgesin vei uten inngripen fra andre land, fra andre stormakter.
Ukraina
Ukraina er en ung nasjon. De har hatt de samme utfordringene som Russland etter Sovjetunionens fall. Et rikt land som kun har gjort et fåtall oligarker rike, og som har en lav levestandard gitt landets rikdom fra naturens side. Interessen for Ukraina handler både om ressurser og stormaktspolitikk. Da krigen startet ble det snakket vakkert om demokratiet i Ukraina, men det er det minst viktige i stormaktenes spill om landet. For dette handler om amerikanske interesser versus russiske interesser. Da Ursula von der Leyen før jul uttalte at det var 100 000 falne ukrainske soldater, protesterte president Zelensky. Uttalelsen til von der Leyen ble deretter redigert bort fra talen. I virkeligheten kan man ikke redigere bort sårede og drepte. De er en realitet, selv om det snakkes lite om.
Fred
Tilbake til arbeid for fred. Flere bør jobbe med det. Delta i debatter. Greta Thunberg og teamet hennes klarte å skape oppmerksomhet rundt klima. Det samme burde være mulig for å skape oppmerksomhet om fred. Istedenfor å fylle ut Lotto- kuponger kan folk jobbe for fred. Den som klarer å gjøre en forskjell for fred i Ukraina burde være en sterk kandidat til Nobels Fredspris. Foreløpig synes konkurransen om prisen svært begrenset. De som insisterer på mer våpen, mer krig dominerer. Nå gjelder det å stikke flere kjepper i hjulene til krigsretorikken og la fred bli en viktig stemme før vi alle blir til ingenting av en krig få ville stoppe.
Åse Thomassen
E-post: asethomas@asethomas
Telefon: 46 51 23 97
ÅSE THOMASSEN 