I en valgkamp er det mange som står på fpr partiene. De står på stand. De deler ut brosjyrer, og de går på husbesøk. Om takken blir mer enn et stykke pizza og et glass brus er alltid usikkert. Mange partimedlemmer gjør mye for de nominerte til bystyrer, fylkesstyrer og Stortinget. Nå er det – nok en gang- avslørt at enkelte politikere er noen juksemakere og smartepettere. For dørbankerne – alle de frivillige valgkampmedarbeiderne – må det være ekstra hardt når stortingskandidaten ikke lever opp til gjengse moralske standarder.
Frivilligheten i valgkampen får lite oppmerksomhet
Tallknuserne har tall på mye, men ikke hvilken betydning all frivilligheten rundt et valg har. I enkelte valgkretser snakker man om sikre mandater, men hva som er sikkert er ikke den selvfølgen det var tidligere. I Oslo handler om 4 eller 5 mandater for Ap. I Agder kjemper Krf og SP om de samme mandatene. Små marginer kan skille om det blir stortingsplass eller ei.
Fra stortingsmoral til gjengs moral
Det sies ofte at Ap har et godt valgmaskineri. Flere partier har gode opplegg for valg. Sjelden nevnes de mange frivillige som bidrar på stands, husbesøk og som deler brosjyrer i postkasser. De som bidrar til at et usikkert mandat kan vinnes. Selv kjenner jeg valgkamparbeid fra tre bydeler i Oslo. Ofte er det de samme som stiller. Kall dem gjerne valgkampens små og store grå menn og kvinner. De som kan være så viktige, men som kanskje litt for ofte tas som en selvfølge.
Det er ingen nyhet at enkelte politikere har utnyttet Stortingets reglement til egen vinning. Stortinget og Stortingets administrasjon har ikke lagt seg i selen for å rydde opp, slik at vi kan unngå smutthullsetikken (Øyvind Kvalnes) som Kjell Ingolf Ropstad(Krf) har gjort seg skyldig i. Stortingsrepresentanter tjener langt mer enn gjennomsnittet av befolkningen. Under valgkampene i Vestre Aker var det en nøkern og bunnsolid vaktmester som gjorde den viktigste innsatsen blant frivillige under valgkampen. Han ville aldri jukset med noe som helst. Det finnes sikkert mange som ham i det ganske land. Mon tro hva de tenker når stortingsrepresentanter viser at de er seg selv nærmest.
Hva nå?
Kjell Ingolf Ropstad er ingen forfulgt uskyldighet. Han har beriket seg på fellesskapets midler. Det er et folkelig uttrykk om at anledning gir tyv. Innen politiforskning vet man mye om alt som kan redusere og begrense tyveri. Stortinget kan ikke å hastverk etter at flere har utnyttet regelverket til egen vinning. Det er ingen grunn til å somle nå. Samtidig må vi kunne forvente en høyere etisk standard enn den Kjell Ingolf Ropstad har vist i funksjonene som stortingsrepresentant og minister. At noe ikke er ulovlig er ikke det samme som at det er moralsk og etisk riktig. Ropstad har ved Gutteromsgate vist at han har en svak dømmekraft. Man kan bare gjette hva de mange dugnadsarbeiderne i valgkampen tenker nå. Ropstad har iallefall gitt dem liten grunn til å få dem til å gi det lille ekstra.
Åse Thomassen
For kontakt, ring gjerne tlf. 46215397
ÅSE THOMASSEN 