Det er flott at Jens Ove Kristiansen oppfordrer til framsnakking av kommunalt ansatte i Agderposten 30.1, men egentlig er det for galt at man må oppfordre til det. Noen etater og yrkesgrupper har en glorie, mens andre yrkesgrupper kan man tilsynelatende kritisere så mye man lyster. Det er viktig å kritisere det som ikke fungerer, enten det handler om organisasjonen eller den enkelte ansatte. Men det er urimelig å klandre ansatte for politikk eller vedtak man er uenig i. Det har slått meg at NAV får ganske mye urimelig kritikk.
Lærere, sykepleiere og førskolelærere
I perioder har lærerne fått mye kritikk. Sykepleierne har derimot en glorie, som få tildeler førskolelærere. Alle kan bli syke en dag. Derfor er leger og sykepleiere viktige i befolkningens liv. Mange har barn i barnehagene, men jeg ser sjelden at førskolelærere omtales som viktige i barnas liv. Det er som de ansatte i barnehager tas som en selvfølge.
Lærere har vært politikernes hoggestabbe
I perioder har lærerne vært hoggestabbe i mediene. Nå er det stille rundt lærerrollen, men i perioder har det vært mye kritikk, særlig fra politikerne. Da sønnen min gikk på barneskolen var det flere foreldre som var imot at elevene skulle ha prosjektarbeid en gang i uken. På foreldremøtene insisterte de på at de ville at barna skulle ha undervisning, ikke prosjektarbeid. De innså ikke at prosjektarbeid var en annen måte å lære på enn om læreren hadde hovedrollen i timene.
Er all kritikk av NAV sann?
Hvordan kan det ha seg at befolkningen kan nærmest si hva som helst om NAV? Det er mye som kan endres og forbedres ved NAV, men det er som om man kan si hva som helst om saksbehandlere i NAV. Selv om NAV kan bli bedre, er det likevel noe med kritikken av NAV. Særlig på sosiale medier er det som om det ikke er en grense for hva folk kan si. Det finnes sikkert saksbehandlere som ikke er dyktige nok i NAV, men det blir feil å generalisere én til alle ansatte i NAV. Avslag på en søknad kan være hjemlet i lover. Det handler ikke nødvendigvis om at en saksbehandler er gjerrig eller dum, for å si det enkelt.
Selv om NAV kan forbedres som organisasjon, er det interessant hvordan NAV er blitt samfunnets hoggestabbe. På sosiale medier får kritikk av NAV ofte applaus. Ingen etterlyser saklighet. Hva er rimelig versus urimelig kritikk av ansatte hos NAV? De har måttet tåle mye i de siste årene, som lærerne måtte tåle tidligere. Kritikk kan selvsagt være berettiget, men i perioder virker det som kritikk blir gjentatt som om den har vært kopiert opp – som om en persons opplevelse er manges opplevelse.
Hvem er vi når vi bedømmer noe som bra eller dårlig?
Samfunnets organisasjoner bør være i stadig utvikling. Som innbyggere må vi forstå at de fleste ansatte gjør sitt beste. Med unntak av kroniske surpomper, er det fleste som leverer offentlige tjenester dedikerte ansatte. Selv fikk jeg meg en aha- opplevelse da jeg jobbet ved Politihøgskolen. To studenter skulle intervjue meg og en som jobbet med ledelse. Vi satt og ventet på dem. Etter en stund ga vi opp, og gikk tilbake til øvrige oppgaver. Etter to timer dukket de opp. De hadde trodd Politihøgskolen lå på Majorstua politistasjon, og siden orientert seg mot Politihøgskolen som også ligger på Majorstua. To timers forsinkelser gjorde at jeg ikke ville la meg intervjue av dem. Lensmannen som da jobbet med ledelse, tok seg derimot tid til å treffe dem. Jeg fikk noe å tenke på ved at jeg var strengere enn politimannen som hadde permisjon for å jobbe med ledelse. Hva er egentlig rimelig og urimelig strenghet i møte med brukere og andre? Hvor streng er du som leder, ansatt eller bruker?
Si meg hvem din leder er og du sier noe om deg selv
Jeg pleier å si: «Si meg hvem din leder er, og du forteller noe om deg selv». Når vi bedømmer ledere, sier vi indirekte noe om egne verdier og holdninger. Noen liker ledere som styrer. Andre foretrekker ledere som gir ansatte frihet under ansvar. Hvordan vi selv ønsker å bli ledet, har betydning for hvordan vi omtaler en leder, selv om noen egenskaper ved ledere selvsagt kan frustrere alle ansatte.
Kritikk og ansattes motivasjon
Da jeg forsket på sosialkontor (den kommunale delen av NAV) var det en vits som følger: «Hva sier sosionomen når du spør om klokka? Svaret: Sosionomen sier: Hva vil du at den skal være?» Vitsen oppstod i en tid der sosionomene hadde mer tid til brukerne, og kunne være mer imøtekommende mht. brukernes økonomiske behov. I dag har ikke NAV tilsvarende budsjetter, relativt sett. Antall brukere har også økt. All kritikken mot NAV må være ganske demotiverende for ansatte. Da jeg jobbet med hovedfagsoppgave om teatrene, var en skuespiller så fortvilet over lave besøkstall at han en kveld stupte inn i veggen av ren frustrasjon. Det skjer neppe på landets mange NAV- kontor, men er all kritikken mot NAV egentlig rimelig? Skiller vi godt nok mellom saklig og usaklig kritikk? Er det rimelig at all kritikk mot NAV tas som god fisk? Relevant kritikk er selvsagt viktig, men er en personlig erfaring med NAV noe man alltid kan gange med mange?
Åse Thomassen
ÅSE THOMASSEN 